Palme
svensk dokumentarfilm fra 2012
Manus og regi: Kristina Lindström og Maud Nycander
Dokumentarfilmen om Olof Palme har slått uvanlig godt an i Sverige. Så langt er det blitt dette årets mest sette film over grensen, og nå er den kommet til Norge.
Filmen bygger på arkiv-materiale, først og fremst fra Sveriges TV. I tillegg er det lagt inn korte – svært korte – kommentarer fra en god del personer. Noen fra hans familie, andre fra partikolleger og sentrale politiske personer i det tidsrommet filmen omhandler.
Mordet på Sveriges statsminister i 1986 er blitt Sveriges store trauma. Det var ikke bare en svært populær statsminister som ble revert bort, men i realiteten drømmen om Sverige som verdens flotteste land å bo i, ‘folkhemmet‘ som en paradisisk tilstand det ikke var mulig å komme nærmere. I dag er Sverige en del av EU, og dermed også en del av EU’s krise med stor arbeidsledighet til følge, særlig blant ungdom.
Denne filmen omhandler ikke selve drapet men er en straight fortelling om Palmes nesten tredve år som politiker før drapet skjedde. Dermed strekes linjene opp og vi får et mye klarere perspektiv på det som skjedde – og også, kanskje hvorfor.
Filmen er svensk samtidshistorie, den omhandler Sverige i etterkrigstiden og særlig årene fra ca. 1960. Gjennom en saklig fortelling gir filmen oss et overblikk over de store sakene i verden – og i Sverige – på denne tiden. Her dveles det mye med Vietnam-krigen og protestene mot den, ungdommens engasjement (68-opprøret), kjernekraftspørsmålet og de store skandalene som rammet sosialdemokratene i Sverige på 70-tallet. Først IB-affæren der Jan Guillou ble fengslet som spion etter at han som journalist hadde avslørt at den sosialdemokratiske ledelsen hadde opprettet en egen etteretningsorganisasjon for å spionere på ‘alle til venstre‘, også folk i eget parti.
Det artige poenget med dette er at fengslingen resulterte i at den senere forfatteren fikk brukt de seks månedene innenfor murene til å tenke ut sitt grandiose bokprosjekt: bøkene om kommandør Carl Hamilton, den svenske James Bond-skikkelsen som i realiteten er en helt innen det IB var tenkt opprettet som, som en effektiv organisasjon i motsetning til det sterkt borgerlige og dels reaksjonære sikkerhetspolitiet.
Ellers møter vi i filmen en hel rekke personer som både kommenterer det som skjedde akkurat der og da og som også nå i etterkant sier noen reflekterende ord om Palme. Av disse er det første og fremst Henry Kissinger og Desmond Tutu som uttaler seg henholdsvis i forbindelse med Vietnam-protestene og apartheid-politikken i Sør-Afrika og Palmes ikke uvesentlige rolle her.
Olof Palme kom egentlig fra overklassen i Stockholm. Født og oppvokst på Östermalm i en rik bankfamilie med en mor som var av adelig slekt var det neppe noen som trodde at han skulle bli sosialistenes fremste frontmann noen tiår senere. Men under et studieopphold i USA fikk han sett den store kløften mellom fattige og rike i dette landet og hvordan det i sør-statene fortsatt ble praktisert et system i nærheten av apartheid-politikk. Det gjorde utslaget.
Han ble en slags skygge for Sverige store statsminister i hele etterkrigstiden, Tage Erlander, og tok selv over både som partiformann og statsminister da han ga seg.
På grunn av sin bakgrunn ble han en sterkt hatet person i den svenske overklassen som så på ham som en overløper. Filmen omhandler det sk. Palme-hatet, som særlig gjorde seg gjeldende de siste årene, bl.a. ved pilkasting mot et bilde av ham (dart).
Men Palme var sterkt mislikt av mange. Han la seg ut mot stormaktenes maktovergrep, særlig i Vietnam men også i Tsjekkia. Kuppet i Chile sto sentralt likeledes kampen mot de høyreorienterte fascistene i Hellas, Portugal og Spania. Han ble etterhvert også mislikt i store deler av det intellektuelle Sverige gjennom skattesaken mot Ingemar Bergman. Han var uhyre intelligent og kunne noen ganger ty til arroganse overfor meningsmotstandere.
Det er derfor ikke så rent vanskerlig å se hvilken vei sporene peker, noe forfatter og krim-professor Göran Pehrsson også har påpekt i flere av sine bøker. Derfor er det et håp om at denne filmen kan bidra til å ruske opp i den svært betente politietterforskingen av drapet slik at Sveriges trauma en gang for alle kan få en løsning.
For alle oss andre er dette levende og instruktiv nåtidshistorie.
