Che – Argentineren (Che – The Argentine)
Frankrike/Spania/USA 2009
Med: Benicio Del Toro, Catalina Sandino Moreno, Demián Bichir, Santiago Cabrera, Yul Vazquez, regi: Steven Sonderbergh
Den første filmen av to om revolusjonshelten Che Guevara er blitt en lavmælt film uten de storslagne linjene. Faktisk kan den i formen minne om en dokumentar, selv om det selvfølgelig ikke er noen film som på noen måte kan karakteriseres som dokumentar.
Che Guevar ble 68-generasjonens store ikon. Det berømte bildet av ham som ble tatt av Alberto Korda i 1960 har siden slutten av 1960-tallet preget plakater, t-trøyer og til og med opptrådt som vodka-reklame. Det er blitt reprodusert i kanskje større grad enn noe annet fotografi i historien. På Cuba pryder det hele bygningsvegger i skulpturell form. En kan uten videre slå fast at dette bildet er et av de mest berømte – kanskje det mest berømte – av fotografier som noengang er tatt.
Likesom bildet er navnet Che blitt et synonym for 68-generasjonen og den opprørske tiden som fulgte. Det symboliserer en hel tid og seksti-tallets ungdomsopprør. Under 68-opprøret i Frankrike og provos-demonstrasjonene i Nederland ble dette bildet brukt som samlende symbol.
Steven Soderbergh har laget to filmer om Che Guevara. Dette er den første og den skildrer tiden fra hans første møte med Fidel Castro i Mexico i sin tid og hvordan de dro over til Cuba med en båt i 1956 sammen med et titalls andre og etter to års væpnet kamp fikk kastet det korrupte USA-støttede regimet til Batista, en fantastisk eventyrhistorie med andre ord men med et sterkt sosialt og politisk innhold. Mesteparten av filmen er viet slitet og søla i jungelen, her er lite heroiserende og romantiserende. Det males i grått og brunt. Vi kommer knapt inn på personene og hovedpersonen selv blir delvis merkelig anonym i denne tegningen.
Der filmen er grundig er de stadig korte filmatiserte innsmettene fra Che Guevaras besøk i FN og New York. Her konfronteres han med motdemonstranter og kritiske journalister. Kuttene mellom New Yorks prangende rikdom og slitet i jungelsøla sammen med hans svar til journalistene er fint klippet til. Det gir filmen nødvendig driv og perspektiv. Her kommer motforestillingene fram, eller sagt på annen måte, den rike og overfladiske vestlige verden står i skarp kontrast til søla og strevet i jungelen.
Che Guevara var opprinnelig argentiner og utdannet som lege. Hans ungdomstid var preget av reiser og eventyrlyst. Det var først etter det berømte møtet i Mexico med Castro at hans livskurs ble endret. Gjennom revolusjonen på Cuba etablerte han seg som en av den kubanske revolusjonens fremste helter og han ble sentralbanksjef og industriminister. Han skrev også en bok om geriljakrigføring.
Filmen følger den astmaplagete legen gjennom to års slit i jungelen og på slutten av filmen også de åpne kampene i de største byene. Mer legges det vekt på å skildre det daglige slitet i søla framfor å male et heroiserende bilde av en kamp som nok tåler selv i dag å bli karakterisert som heroisk. Filmen legger vekt på å betone grunnlaget for den kubanske revolusjonen i sin tid, hvorfor det var nødvendig å gjøre opprør mot et regime som lot Cuba bli et amerikansk spillecasino og et forlystelsessted for mafien mens befolkningen ble holdt nede i fattigdom og nød.
Det er ikke første gangen at amerikanske filmmakere lager film om Cuba. Steven Soderbergh skal få plusspoeng fordi han i stedet for å lage en prangende og heroiserende Hollywood-film har laget en lavmælt og fortellende film som tør gå inn på årsakene til den cubanske revolusjonene i sin tid og framstille dette på ikke-heroiserende vis. Om vi fortsatt ikke er kjent med hvem personen var, er dette likevel en film som gir oss svar på hvordan et ti-talls idealister for femti år siden kunne ta makten i et land og dermed forandre en hel verdensdel. Denne kampen pågår fortsatt i Latin-Amerika for fullt den dag i dag.
