Menn som hater kvinner
svensk film fra 2009 bygget på Stieg Larssons roman
Michael Nyqvist, Lena Endre, Peter Haber, Noomi Rapace, Marika Lagercrantz, Sven-Bertil Taube, regi: Regi: Niels Arden Oplev
Samme morgen som vi så denne filmen kom nyheten om at en avdelingsleder i overformynderiet i Oslo var arrestert for hallik-virksomhet. Så nær er virkeligheten til fiksjonen. For misbruk fra øvrighetspersoner innen formynderiet er sentralt i såvel denne filmen som i Stieg Larssons bøker – og som i dagens Oslo.
Det står mye klarere når vi ser denne filmen enn når vi leste boka at det først og fremst er Lisbeth Salanders historie som skal fortelles. Stieg Larsson har bare lagt inn sitt alter ego – tidskriftredaktøren Mikael Blomkvist – i handlingen. Men det er først og fremst en fresende hard beretning om fysisk og psykisk misbruk det fortelles om, og om en sta og beinhard jente og hennes kamp.
Stieg Larsson gjør det med nerve og innlevelse i sine bøker. Denne kloen er ikke blitt borte i denne første filmen. Faktisk er spenningsmomentet sterkt til stede hele veien og vi bryr oss svært lite om at selve mordintrigen (som i boka) blir løst sånn halvveis ute i filmen, for dette er en historie som skal fortelles som går langt utover en enkel krimintrige.
Stieg Larsson har gravd i det området han kanskje mer enn noen annen kjente best i Sverige: de svarte og brune miljøene. Mye av historien har bakgrunn i den svenske overklassens lefling med nazismen, både før, under og etter krigen. Stieg Larsson redigerte som kjent et antinazistisk tidskrift fram til sin tidlige død.
Filmen er som boka en krimroman i formen. Men både intrigen og handlingen forøvrig tar steget langt ut over krimverdenen. Det blir en bok – og en film – med svært dirrende sosialt innhold. Innledningsvis sjokkeres vi av sterke misbrukscener. På film kunne dette kanskje bli for sterkt. Men for undertegnede balanserte det ypperlig, det slo an en tone helt fra starten av hva det dreier seg om. Det setter en tone som ligger og dirrer i all sin vemmelse og ubehag i de to og en halv timene filmen varer.
Selve krimintrigen lar seg tilbakeføre til denne skrekkscenen og til Lisbeth Salanders engasjement. Derfor er den nødvendig og derfor føles den ikke for sterk når skrekkinfernoet i syke menneskers nazipåvirkete sinn brettes ut.
Det er gode skuespillerprestasjoner hele veien. Særlig vil vi framheve Noomi Rapace som blitzeren Lisbeth Salander – Blitz-miljøet ville hun garantert tilhørt her hjemme. Det er en krevende rolle men hun gjør den på troverdig vis. Ingen ringere enn Sven-Bertil Taube spiller den gamle ærverdige industriherren. Et sted fikk vi et ubehagelig gjensyn i skikkelsen til Martin Beck, Peter Haber, i den svært gode TV-serien. Settingen og sammenhengen rimte jo rett og slett ikke! Men slikt er ikke til å komme forbi.
Det er blitt en svært vellykket film. En film med et brennende sterkt sosialt innhold og en film du ikke kommer uberørt fra.
|
|
