Kautokeina-opprøret
norsk film fra 2008
Med: Mikkel Gaup, Mikael Persbrandt, Bjørn Sundquist, Sverre Porsanger, Anni-Kristiina Juuso, regi: Nils Gaup
Nils Gaups store film var Veiviseren som i sin tid oppnådde å bli Oscar-nominert. Selv sier han at denne filmen bare var et forprosjekt for den virkelige store filmen som skulle handle om Kautokeino-opprøret på midten av 1800-tallet. Det har derfor vært en lang vei å gå for denne filmen.
Nå foreligger filmen om Kautokeino-opprøret. Man har lov til å stille forventningene høyt når den norsk-samiske instruktøren som etterhvert har satt sine spor i Hollywood, tar fatt i dette emnet med de beste skuespillerkreftene som Norge og Sverige kan by på.
Det er blitt en ren og sober film. Den skjærer unna all glorifisering og smører ikke for tjukt på der hvor anledningen byr seg til det. Eksempelvis er ikke landskapet malt ut i brede hollywood’ske farger. Også en rekke andre lett tilgjengelige effekter hopper instruktøren over. Han tyr ikke til de fristelser som måtte by seg.
Dette vinner filmen svært mye på. Det er blitt en troverdig film hvor vekten ligger på å berette en straight historie rett fram og å gi et bilde av det som, skjedde. Derfor vår vi en framstilling av opprøret i Kautokeina og de årsakene som ligger bak på en måte som ikke legger skjul på hva han mener men samtidig ikke overdriver eller faller for glorifisering.
Urolighetene i Kautokeino i 1852 var enkelt sagt storsamfunnet mot samene, og hadde bakgrunnen i handelsmannens salg av brennevin, noe som førte til ulykke for mange reindriftssamer. Samtidig slo en religiøs vekkelse inn under påvirkning av den svenske predikanten Læstadius. Dette førte til at handelsmannen ble unngått og reindriftssamene kjøpte sine varer annetsteds. Flere av de ledende samene ble derfor satt bak lås og slå uten dom. I dette var stedets prest svært aktiv. Reindriftssamene så dette som et overgrep fra øvrigheten. Det kom derfor til tumulter hvor presten ble skamslått og handelsmannen og lensmannen døde av skadene de pådro seg.
Dette førte til et blodig etterspill hvor to av hovedmennene ble halshogd. Kraniene deres ble sendt inn til ‘undersøkelser’ i Oslo og det var først for få år siden at deres etterlevninger ble sendt tilbake til etterkommerne slik at de kunne få en verdig begravelse.
Nils Gaup forteller med en klar sympati om hva han mener om bakgrunnen for disse urolighetene. Det er storsamfunnet som står imot en etnisk minoritet som utsettes for embetsverkets og storsamfunnets maktmidler og misbruk. Vi kan finne sider av denne konflikten helt opp til våre dager, eksempelvis i konflikten om utbyggingen av Alta-vassdraget på 1970-tallet.
Men Nils Gaup tegner sin historie uten å falle for fristelsen til å bli for demagogisk eller for ensidig svart-hvitt i sin typetegning. Han legger vekt på å beskrive de enkle forholdene for reindriftssamene og ser saken fra deres side. Men han gjør det på en slik måte at historien framstår uten slagg og hollywood’sk pompøsitet av noe slag.
Dessuten får han stor hjelp av fremragende skuespillere, i første rekke Bjørn Sundquist som lager et skremmende godt portrett av den falske presten Hvoslef.
Det snakkes norsk, svensk og dansk i filmen men først og fremst samisk. Dette understreker spennvidden og de store områdene reindriftssamene beveger seg over og at for dem har ikke nordkalottområdet noen grenser.
Ingen voi-voi romantikk, grønne bjerkekvister og lassokasting på vidda men en ærlig, sober og ren film om et av de svarteste kapitlene i storsamfunnets behandling av en minoritet.
