Die Hard 4.0
(Også kjent som Live Free Or Die Hard)
Amerikansk action fra 2007
Regi: Len Wiseman
Skuespillere: Bruce Willis, Justin Long og Timothy Olyphant
Distribusjon: Fox Films AS
Spilletid: 2 t. 9 min. / Aldersgrense: 15 år
Når den første Die Hard-filmen kom ut i 1988, ble en av de mest ikoniske figurene fra 80-tallet født, og vi ble servert en av de mest minnerike one-linerne noensinne: ”Yippee-ki-yay, motherfucker”. Nå er Bruce Willis endelig tilbake som den hardbarka purken John McClane!!!! Han er eldre og mer skallet, men fortsatt like macho. Og denne gangen må han bekjempe
datageniet Gabriel (Timothy Olyphant) og hans lumske data-terrorister, som planlegger å misbruke svakhetene i USAs datasystemer, for så å ødelegge landet og stjele masse, masse penger.
Det er 12 år siden forrige Die Hard-film, og teknologien har forandret seg mye siden da. Men det har ikke McClane. Han er fortsatt like gammeldags. Han har null peiling på data, og han vet ikke forskjellen på ei datamus og ei vanlig mus. Men McClane lar seg selvsagt ikke skremme av litt teknologi, og bestemmer seg for å bekjempe skurkene på den gode, gammeldagse måten: Altså løpe rundt og plaffe dem ned, mens han banner, blør, svetter og roper GET DOWN og HOLD ON.
Die Hard 4 krever ikke så mye hjerneaktivitet, og den er nøyaktig slik du forventer. Den har den samme lekne stemningen som de andre filmene i serien, men med en kul, moderne vri. Den tar sjelden pauser, og det er action og ødeleggelser hele veien. Allerede fra første minutt er det noe som eksploderer, biler som svever i lufta eller noen som hopper ut av en bygning og sparker noen i hodet.
Oppfølgere vekker ofte en del skepsis, og etter de skrekkelige Mission Impossible 3 og Terminator 3, har til og med jeg blitt litt skeptisk. Men Bruce Willis skuffer heldigvis ikke, og han glir fint inn i rollen som McClane igjen. Og regissør Len Wiseman (Underworld) skrur opp volumet på full guffe og sørger for mer action enn i alle Dødelig Våpen-filmene tilsammen. Han tar riktignok i bruk alle mulige klisjeer underveis, men filmen er så sinnsykt eksplosiv at du raskt glemmer mangelen på originalitet, og bare lener deg tilbake og nyter spetakkelet. Man kan trossalt ikke ta en Die Hard-film seriøst. Alt jeg krever fra disse filmene er vold, action og en liten dose med humor, og det er nøyaktig det du får. Sånn sett er Die Hard 4 høyst tilfredstillende. Dersom noen av de kommende sommerfilmene er halvparten så underholdende som Die Hard 4, kommer vi til å få en god filmsommer. Og hvis ikke… Ja, da kan jeg alltids se Die Hard 4 igjen.
