Direktøren for det hele
Dansk film fra 2007
Regi: Lars von Trier
Jens Albinus, Sofie Gråbøl, Jean-Marc Barr, Iben Hjejle, Peter Gantzler, Fridrik Thor Fridriksson
Lars von Trier er blitt både elsket og hatet for sine siste filmer. Mange er blitt begeistret men mange har også snudd ryggen til ham. Å filme en prøvemarkert dekorasjon bestående av oppmerket tape som i Dogville var nok en prøvelse for mange.
Men her er vi plutselig tilbake i en annen verden. ‘Ukomplisert’ og ‘uten budskap’ sier han selv i en slentrende kommentar som innleder filmen. Altså, blott til lyst.
De er likevel ingen buskis vi opplever. Alvoret ligger der hele tiden og det er ikke vanskelig å se at filmskaperen har sine meninger om vår tids japper som leker med arbeidsplasser og menneskeruten tanke for konsekvensene.
Plottet er enkelt. Han som i sin tid startet det halvgale og suksessrike IT-firmaet har funnet et formular å gjemme seg bak når upopulære beslutninger skal fattes. ‘Direktøren for det hele’ befinner seg i USA og kommuniserer gjennom han som egentlig er direktøren men som utgir seg for en vanlig ansatt.
Inntil en islandsk forretningsmotpart forlanger å forhandle med direktøren ansikt til ansikt. Dermed hentes inn en defallert skuespiller som får i oppgave å spille direktør i virkelighetens verden. Så blir det lekende komedie ut av det. Det ene laget over det andre rulles opp.
Lars von Trier har vendt en god del av sine dogmefilmteorier ryggen med denne filmen. Kameraet er montert på stativ, bildet hopper ikke mens derimot lyd og fokus kan være noe ’tilfeldig’. Dette skyldes at han har innført noe han kaller Automavision, et slag datastyrt kamera.
Likevel er han selv i en tilsynelatende lettbent komedie full av uforutsigelige påfunn. Han fornekter seg ikke og spenner tilskuernes tålmodighet nesten på pinebenken med sine påfunn.
Scenene med den islandske forhandlingsmotparten er herlige og inneholder saftige ord på islandsk du ikke behøver å ha oversatt. Dessuten bruker den danske instruktøren en islandsk kollega av seg selv i rollen som islandsk direktør.
Du kan selvfølgelig velge å se denne filmen som en artig komedie med alvorlige undertoner. Men jeg tror det er best å la være, bare sette seg ned og følge instruktørens råd til å begynne med: la komedien være komedie!
