Bobby
amerikansk film fra 2006
med: Anthony Hopkins, Demi Moore, Sharon Stone, Martin Sheen, Heather Graham, Laurence Fishburne, Helen Hunt, Lindsay Lohan, Christian Slater, Elijah Wood, Emilio Estevez
regi: Emilio Estevez
Det dreier seg om det siste døgnet i Robert Kennedys liv i 1968. ‘Bobby’ har besluttet seg for å stille som presidentkandidat ved det kommende valget og mange ser ham som USA’s neste president. Ingen kunne forestille seg at han ville dele sjebnen til sin bror fem år tidligere i Dallas.
Dette er ingen dokumentarisk film. Det er en fritt spunnet historie. Vi følger forskjellige mennesker dette døgnet, vanlige folk som arbeider på hotell Ambassador hvor Robert Kennedy skal tilbringe sine siste timer, et par valgkamparbeidere i deres gjøren og laden og enkelte personer høyt på strå.
Vi skriver 1968. Aldri før i historien har USA balansert så sterkt på grensen mot et diktatur som akkurat i disse årene. Det er stor sosial uro, først og fremst blant de fargete som utløser nærmest revolusjonsliknende tilstander i de største byene. Krigen i Vietnam blir mer og mer en byrde, ungdommen er i opprør. Vi kjenner alle til det som senere hendte, USA led sitt første militære nederlag, Nixon ble president men måtte trekke seg fordi det gjennom Watergate-skandalen kom fram at han hadde benyttet seg av ulovlige metoder i sin presidentgjerning. USA fikk sin første ikke-valgte president.
Vi må forstå disse årene for å kunne få det rette utbytte av denne filmen. Det er ikke tvil om at mange har sett likheten med disse årene og dagens tilstand med Bush‘ cowboystyre, det vil utvilsomt gå inn i historien som et regime som har tilført menneskene i den tredje verden uendelige lidelser.
Med 1968 som bakteppe berører filmen i særlig grad den sosiale situasjonen til de som arbeider på hotellet, ryddeguttene på kjøkken og restaurant er for det meste ulovlig innvandrete mexicanere. Jentene på sentralbordet er ’68-tupper’, blondinner med oppstaset hår som utnyttes av sine sjefer. Et par unge valgkamparbeidere havner på LSD-trip i stedet for å frakte folk til valglokalene.
Filmen er sånn sett ærlig og gir et godt bilde av USA i 1968. Uttrykket er dempet og det spilles ikke ut med den store pasjonen selv om begivenhetene kunne invitere til det. Et stort galleri av kjente skuespillere fyller rollelisten. Filmen er faktisk også nominert til Oscar.
Mordet kommer brått og plutselig, som i virkeligheten. Plutselig er alt uforståelig kaos. Og slik ender filmen. Med en kort ettertekst om at det var mange som ble rammet av skytevåpen etter denne episoden på hotellets kjøkken. Men bare én døde.
En stillferdig film om store begivenheter i vår historie. Ikke minst en severdig film som har mye å si om dagens forhold.
