The Omen
Amerikansk grøsser fra 2006
Regi: John Moore
Skuespillere: Liev Schreiber, Julia Stiles, Mia Farrow
Produsent: Jeffrey Stott Distribusjon: Fox Films AS Spilletid: 115 minutter Aldersgrense: 15 år
Når man lager en nyinnspilling av en stor klassiker som The Omen, kan det bare gå en retning – nedover. Så hva er meningen å lage en nyinnspilling, dersom det ikke går an å forbedre den?
Liev Schreiber imiterer Gregory Peck (fra den originale Omen) i rollen som Robert Thorn – en amerikansk diplomat som bor i Roma. Filmen begynner med at Thorns kone, Katherine (Julia Stiles), føder en baby som dør rett etter fødselen. Thorn blir så overtalt av en prest til å adoptere en annen baby, og spare Katherine for den vonde nyheten. Litt etter, blir Thorn valgt som ambassadør, og flytter til London med Katherine og deres lille Damien. Alt virker i orden. Alt virker perfekt. Vel, helt til Damiens femårsdag. Da begynner folk å dø, og en vettskremt prest dukker opp og forteller Thorn at han har adoptert sønnen til selveste satan…
Det er nøyaktig tretti år siden den originale Omen. Den ble en stor suksess sommeren 1976. Den gjorde djevelens tall «666» kjent for alle og enhver, og kastet for alltid en mørk skygge over navnet Damien. Etpar år senere kom de to undervurderte oppfølgerne Damien: Omen 2 og The Final Conflict. I 1991 forsøkte produsentene seg på nytt med den grusomme «lagd-for-TV-oppfølgeren» Omen 4: The Awakening, om en demonisk liten jente. De første tre filmene er basert på bibelens historier om antikrists ankomst til jorden. De har høy kultstatus, og er utvilsomt en av de mest interessante trilogier noensinne.
Så, i stedet for å filmatisere fortsettelsen om Damiens etterfølger, har Hollywood fullstendig dummet seg ut, og lagd denne motbydelige nyinnspillingen. Med nesten identisk manus, vel å merke. Hollywood lagde riktignok nylig en vellykket nyinnspilling av The Hills Have Eyes. Men utgangspunktet var litt annerledes der. Wes Cravens originale Hills Have Eyes fra 1977 var bare en god B-film, og re-maken ble gjort helt annerledes – med en original gnist og nye ideer. Den originale Omen er ikke bare en B-film. Det er en av de største klassikerne noensinne innen grøsser-sjangeren. Det er en tidløs film. Det er en velspilt film. Og regissør Richard Donner (Dødelig Våpen og Superman) gjorde alt riktig.
Denne gangen er det dessverre John Moore (Behind Enemy Lines) som har «regien». Han prøver altfor hardt å gjøre ting skummelt ved å tilføye høøøy «skvette-musikk», og glemmer at The Omen dreier seg om det mørke temaet, og den dystre stemningen. Vel, han klarer å få etpar korte øyeblikk i The Omen 2006 til å fungere. Men bare etpar – halshuggingen av fotografen og dødsscenen med presten er ganske intense. Men det er snakk om to minutter av filmen. Resten er bare patetisk, og har den samme «lagd-for-TV»-følelsen som Omen 4: The Awakening.
Også var det skuespillerne da. Bortsett fra Pete Postlethwaite (I Fars Navn) som spiller den vettskremte presten, er alle helt elendige. Liev Schreiber er 21 år yngre enn Gregory Peck var når han spilte hovedrollen i 1977, og Julia Stiles er 15 år yngre enn Lee Remick. De er begge altfor unge i rollene. Og de er så lite overbevisende i tolkningene sine, at du ikke bryr deg om deres dystre skjebne. Mia Farrow (Fra den klassiske djevel-filmen Rosemary’s Baby) passer ikke inn. Og hun er ikke halvparten så ekkel i rollen som Damiens barnepike Mrs. Baylock, som Billie Whitelaw var i originalen. Men aller verst er guttungen som (over) spiller Damien, Seamus Davey-Fitzpatrick. Du kommer virkelig til å hate den guttungen. Han er en av de mest plagsomme barneskuespillere som noensinne har dukket opp på filmlerretet. Flesteparten av de onde ansiktsuttrykkene hans er ufrivillig morsomme. Forresten, ufrivillig hysteriske. I originalen var lille Damien (da spilt av Harvey Stephens) mer naturlig og troverdig. Og han virket mer uvitende om sin egentlige identitet – hvilket er mer realistisk, da Damien ikke får vite at han er antikrist før han fyller tretten i Omen 2.
Det hadde vært bedre om Hollywood hadde utgitt en lengre og oppusset utgave av originalen, slik som de gjorde med The Exorcist for seks år siden. Fordi The Omen 2006 er utvilsomt den mest meningsløse «re-maken» siden Psycho (1998). Jeg håper iallefall at filmen vil inspirere yngre seere til å tørke støv av den originale trilogien, og se The Omenslik den er ment å være.
