Basic Instinct 2: Risk Addiction
Amerikansk thriller fra 2006
Regi: Michael Caton-Jones
Manus: Leora Barish, Henry Bean
Skuespillere: Sharon Stone, Davi Morrissey, Charlotte Rampling, David Thewlis
Produsent: M. Borman, M. Kassar, A.G. Vajna Musikk: J. Goldsmith, J. Murphy, J. Scott Lengde: 1 t. 53 min. Aldersgrense: 15 år
Etter 14 år er Sharon Stone tilbake i rollen som den nymfomane kontroll-freaken Catherine Tramell.
Regissør Paul Verhoeven har blitt byttet ut med Michael Caton-Jones(Rob Roy). Handlingen er flyttet fra San Francisco til London, hvor filmen begynner med at Catherine Tramell og en fotballspiller «grafser» på hverandre. Det ene fører til det andre… og fotballspilleren dør! Det viser seg i ettertid at fotballspilleren hadde nok narkotika i kroppen til å kverke en elg, og Catherine er dermed innblandet i nok en kriminalsak. Den anerkjente psykologen Michael Glass (David Morrissey) blir utvalgt til å foreta en undersøkelse av den farlige skjønnheten. Den kåte psykologen blir øyeblikkelig blendet av Catherines løgner og forførelse. Stor tabbe…
Det er masse sex og vold i Basic Instinct 2. Men sex’en er ikke sexy, og volden er meningsløs.
En’eren var ikke en fantastisk film – men den var ganske underholdende. Regien var god, sex-scenene var vellagde og plottet var helt ålreit. Denne grusomme oppfølgeren klarer ikke engang å gjøre «sex-delen» riktig. Og sex’en er (la oss være ærlige) hva mange vil se filmen for. Men de få «hanky-panky»-scenene som filmen har å tilby, er omtrent like hete som is-bading. Og historien? Hvilken historie? Det tok filmskaperne 15 år å skrape sammen denne søppeldynga, også klarer de ikke engang å formidle en grei historie. Utrolig. Ryktene sier at David Cronenberg(History of Violence og The Fly) ble bedt om å lage Basic Instinct 2for etpar år siden. Men produsentene nektet Cronenberg å skrive om manuset, så han trakk seg. Synd. Fordi det kunne blitt en god film. I stedet for er resultatet en av de verste oppfølgerne noensinne!
Basic Instict 2 har noen morsomme øyeblikk — men de er alle ufrivillige. Jeg snakker naturligvis om skuespiller-prestasjonene. Sharon Stone er utvilsomt den vakreste skuespillerinnen over 40. Men til og med hennes fotogene ytre klarer ikke å redde henne her. Overspillet er pinlig, og hennes «Jeg-er-århundrets-beste-knull«-holdning er bare latterlig. Hun er derimot ikke halvparten så ille som hennes motspiller: David (hvem?) Morrissey. Til og med møblene i filmen spiller bedre enn ham, og det virker som han tror at skuespill er noe man gjør med øyebrynene.
Basic Instinct 2 er som en illeluktende bleie. Hold dere unna, folkens!
