Tjenare Kungen
svensk film fra 2005 basert på Britta Svenssons roman Lucia i svart
Regi: Ulf Malmros , med: Morgan Alling, Kjell Bergqvist, Erica Carlson, Daniel Gustavsson, Cecilia Wallin, Malin Morgan med flere
En film med harde knyttnever og jenteopprør. Den treffer oss rakt og direkte og etterhvert lar vi oss fullstendig sjarmere av denne frodige fortellingen om ungjentene som slåss med seg selv og omgivelsene for å slå gjennom med sitt jenteband. Det er en historie som for det meste sklir unna sjablongene og som har en nerve som faktisk dirrer.
Vi befinner oss i 1984. Pønken er på vei ut, synthe-klanger og aggressiv hardrock er i ferd med å ta over. Abra er i opprør mot det borgerlige livet, dets konvensjoner og vaner, og er følgelig uglesett i sin småby på grunn av sin grønne prektige hanekam og sin forøvrige sære forskjellighet. På en konsert møter hun groupi’en Milan og blir med henne og bandet ned til Gøteborg.
Her starter et nytt liv for henne. Sammen med Milan forsøker de å stable et eget band på beina, først som duo, siden får de følge med to jenter til. Vi følger dem gjennom deres strabaser, deres tverre og aggressive utadvendthet og deres sinte jenteopprør. Vi får glimt fra pølsefabrikken hvor Abra og Milan tar seg jobb, streifer innom den råtne klubb-bransjen og får ikke minst med oss en dose av kjærlighetens forviklinger. Går det an å forelske seg i gutter som liker Ulf Lundell?
Men først og fremst er dette en film om jenteopprør. Abra og Milan er herlig aggressive og rollene i så måte skifter. Abra er som jenter flest i den alderen en lystløgner. Hun roter seg opp i den ene umulige situasjonen etter den andre hvor selvmotsigelsene har en tendens til å slå hverandre ihjel. Dette er herlig komikk.
Filmen ender lykkelig med klubbopptreden i siste liten og platekontrakt med den første single-skiva i hånda. Noen drag er det av kommerse amerikanske TV-serier i akkurat slutten men som helhet er filmen herlig og forfriskende.
Filmen er delvis basert på Britta Svenssons roman Lucia i svart. En opplevelse med en innstilt Ebba Grön-konsert helt i starten av filmen er hentet fra virkeligheten. Regissøren av filmen, Ulf Malmros, opplevde selv dette i sin ungdom. Musikk fra denne perioden krydrer stemningen underveis.
En styrke ved filmen er den herlige og frodige göteborg’skan som personene snakker. Dette gjør filmen mer ekte og sprudlende enn det kanskje ville ha vært med kjedelige og stiliserte stockholmare i samme rolle. Vi kan likesom ikke forestille oss det! Alle medvirkende i filmen, utenom en, har også dette språket som sin naturlige dagligtale. De unge jentene som spiller er ennå i opptatt med sin teaterskoleutdanning. Men det spilles godt og levende.
En film som varmer i november-hustrigheten!
