Zozo
svensk film fra 2005
med: Imad Creidi, Antoinette Turk, Viktor Axelsson, Elias Gergi, Charbel Iskandar, Yasmine Awad, Regi og manus: Josef Fares
Dette er en langt annen film enn de to vi er blitt kjent med fra Josef Fares‘ hånd til nå. Dette er en film av en helt annen dimensjon enn satire og rabulisme over våre skandinaviske overtrygge velferdssamfunn. Her kommer Josef Fares inn på nerven av sitt eget liv, ganske sikkert som det er for mange tusener av våre nye landsmenn som i dag lever i Sverige og Norge: direkte fra krigssonen til et overbeskyttende velferdssamfunn.
Filmen forteller historien til Zozo som er vokst opp under bomberegnet i Beirut. Et direkte treff utsletter det han har av familie i Libanon og han oppsøker derfor besteforeldrene som nå er bosatt i Sverige. Filmen forteller om det siste døgnet i Beirut og den første tiden han tilbringer i Sverige.
Det er en film som ikke brysker seg med de største forboksstavene selv om historien i Libanon er dramatisk nok og bombedrønnene i kinosalen en utfordring for våre finere soniske øreganger. Derimot holdes filmen i en poetisk tone. Handlingen blandes hele tiden med drømmeopplevelser. Noen er klart utenomjordisk overtydelige, andre kan blande seg inn i begivenhetene som del av dem. Slikt fletter filmen inn drømmer og visjoner med dagens virkelighet. Det er dette som er noe av det fascinerende ved filmen.
I seg selv er sjokket med at moren og resten av familien ‘forlater’ ham på den måten det skjedde, noe som en 12-åring kan ha store vanskeligheter med å overkomme. Men dette danner bare bakteppet for denne historien. Overgangen til Sverige er fortalt uten for stor patos og synd-på-meg holdninger i dette dramaet. Faktisk bærer Sverige-skildringene litt av den samme rabulistiske tonen vi kjenner fra tidligere filmer av Fares.
Dette er en film med mange fasetter. Det blir helt galt å klassifisere den som en innvandrerfilm, som en film om våre nye landsmenns situasjon. Det er derimot en film som forteller en historie om en 12-åring. Den er heller ikke instruktørens egen historie, men det lar seg ikke skjule at det er en del av den.
Et mesterverk som gir løfter om at Fares løfter blikket og vil lage filmer med mere alvor og innlevelse i tiden som kommer. Vi gleder oss og kan allerede nyte denne.
