Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen
svensk film fra 2005
Etter en roman av Håkon Nesser
Med: Anton Lundqvist, Jesper Adefelt, Jonas Karlsson, Helena af Sandeberg, Anders Berg regi: Martin Asphaug
Denne filmen bygger på suksessboka til krimforfatter Håkan Nesser fra et par år tilbake. Her beveger han seg delvis vekk fra krimsjangeren og har skrevet en bok som riktignok er krim i formen men handler mest om to 14-åringer og deres tanker og sinn.
Den norske regissøren Martin Asphaug har lagt vekk på denne siden hos Nesser når han nå har omskapt boka til film. Det avsluttende kapitlet hos Nesser er så å si helt barbert vekk, og for det som er nødvendig for å fortelle historien er det bare beholdt i korte glimt underveis i filmen. Men det må likevel røpes at filmens og bokas ‘Kim Novak’ blir fortellerens livsledsagerkse i de modnere år. Dette gjøres det et stort poeng av i boka.
Men dramaturgisk er det ikke riktig. Martin Asphaug har sett dette og laget en film hvor nåtiden riktignok dukker opp i disse svært korte glimtene underveis men hvor han har barbert vekk det som kan være krim mest mulig. I stedet blir det en fortelling. Det eneste som kan minne om krim er filmens nesten avsluttende replikk om at ‘en av dere to måtte ha gjort det’. I boka er dette lagt til nåtid og fører til en interessant men kortfattet krimetterforsking fra bokas jeg-person. I filmen blir oppklaringen like lite tydelig som i boka, selv om scenen der drapsvåpenet graves opp og kastes tydeliggjør dette på en kanskje litt forstyrrende måte for den som ser filmen. Vi får en fordreiing av selve fortellingen som hopper bukk over vesentlige ingredienser, voldsbruken for en far og de merker det setter og det dobbelte sinnet hos en som senere ble prest.
Men nok om det. Dette er likevel en langt annen film enn det boka er, derfor blir den kanskje bedre. Vekten ligger på nettopp det som gjør sterkest inntrykk i boka, de to 14-åringene og hvordan de ser verden.
‘Kim Novak’ er en lærerinne som gjør sin entre som vikar for en gjeng 14-åringer noen uker. Med sitt engleaktige utseende daler hun ned i gutteflokken som et sjokk. De fra før av viltre molekylene i guttekroppen løper nå i fullt og kaotisk firsprang etter at dette sanselige vesenet kom inn i deres liv.
Sommerferien står rett foran døren. De to guttene som vi følger skal tilbringe den i et hus ved det de kaller Genesaretsjøen. Her kommer lærerinnen inn i bildet igjen, men kanskje på en annen måte enn slik de hadde tenkt.
Filmen tar vare på og forsterker den fine skildringen vi finner i boka av to 14-åringers sinn og tanker. Den skildrer fint og vart det enorme kaos av drifter og tanker som eksisterer hos en 14-åring uten å bruke de store plakatene i uttrykket. Filmen er ydmyk og nesten ‘stille’ i formen og legger mest vekt på det nyanserike i dette kaotiske mylderet framfor det utadvendte og spektakulære.
En fin og var film som følger opp de beste sidene av boka på mesterlig vis.
