Sin City
Amerikansk action fra 2005
Regi og manus: Robert Rodriguez og Frank Miller (Gjesteregissør: Quentin Tarantino)
Skuespillere: Bruce Willis, Mickey Rourke, Clive Owen, Jessica Alba, Elijah Wood, Benicio Del Toro, Brittany Murphy, Rosario Dawson, Devon Aoki, Rutger Hauer, Michael Madsen, Josh Hartnett, Powers Boothe og Michael Clarke Duncan
Musikk: John Debney, Robert Rodriguez og Graeme Revell Produsent: Elizabeth Avellan, Frank Miller og Robert Rodriguez Produksjonsselskap: Miramax, Distribusjon: SF Spilletid: 2 timer 4 minutter Sensur: 15 år (Frarådes ungdom under 15)
Du har aldri sett noe lignende. Punktum.
Sprit, kuler og kvinnfolk: Sin City er en røff verden skapt av tegneserie-geniet Frank Miller. Sammen med den tøffe regissøren Robert Rodriguez (El Mariachi-filmene og From Dusk Till Dawn), har Frank Miller laget en vakker og brutal sort/hvitt mesterverk (med hint av farger). En øyeblikkelig kult-klassiker.
Filmen tar for seg tre av Millers historier: The Hard Goodbye, hvor Marv (Mickey Rourke) søker hevn på dem som drepte hans kjære. I The Big Fat Kill, møter vi Dwight (Clive Owen), som hjelper noen prostituerte med å bekjempe mafiaen. Og tilslutt – historien om den aldrende purken Hartigan (Bruce Willis) sin kamp mot en ravende gal barnemorder.
Resultatene er mildt sagt hardkokt: Hoder ruller, biter tygges av halser og piler flyr gjennom ansikter. Folk blir skutt, stukket, hengt, druknet, spist levende og utsatt for strøm og tortur. Det er til og med en scene hvor Bruce Willis river av noen ballene – og du trodde den nye Batman-filmen skulle bli mørk…
Men det er noe så absurd over volden i Sin City, at den ikke kan tas seriøst. Om du begår den feilen, vil du misforstå, og mest sannsynligvis ikke ha det særlig moro. Dette er en levende tegneserie: Karakterene hopper fra femte etasje og lander på bena, de stuper fra trapper og blir påkjørt av biler. Deretter utføres det litt gymnastikk, før de så ber om mer.
Skuespillerne er kledd opp til å ligne på tegneserien mest mulig, og alle er i storform. Spesielt Mickey Rourke som, til tross for tonnevis av sminke, leverer sin beste prestasjon og beviser (I likhet med John Travolta i Pulp Fiction) at han er tilbake for fullt.
Mickey Rourke var en av de største stjernene på 80 tallet (Med flotte klassikere som Rumble Fish, The Pope Of Greenwich Village og Angel Heart). Så tok det slutt: Han ble kjent som en bråkmaker, og lagde drittfilmer som Wild Orchid. Så kom dagen da han beskrev skuespilleryrket som ”ikke en manns jobb”, og byttet det ut med boksing. Flere år har han vært vekke nå, og kun dukket opp i småroller.
Timingen for et comeback, passer formidabelt. Rollen han spiller i Sin City er en plaget sjel – knust og ødelagt. Rourke er ikke bare perfekt som Marv: Sympatisk men truende. Karismatisk og skremmende – Han ER Marv.
Marv buldrer omkring som et neshorn på jakt etter hevn. Han har hamret hake og most nese – og når han snakker, høres det ut som han gurgler barberblader. Ansiktet er plastret, huden er arrete og røff.
Selv om det er Rourke som stjeler showet som det ”Store, stygge trollet” Marv, er Elijah Wood skremmende bra som stum ”Flying kick”-kannibal. Bruce Willis er arrete og såret, og passer perfekt i rollen som Hartigan – Den eneste ordentlige ”Good-guy’en” i Sin City. Benicio Del Toro er ekkel, Clive Owen er tøff og Nick Stahl er… gul.
Ja, Sin City er en manns verden. Ikke noe å si på det. Men å kritisere det, er som å klage over romskipene i Star Wars.
Kvinnene dekorerer filmen, og er klassisk film-noir: Jessica Alba og Brittany Murphy strutter omkring og viser varene sine, mens de tiltrekker sympatiske og umoralske menn, og sørger for deres fall. Men det er massevis av tøff holdning også: Spesielt av Rosario Dawson, som spiller den skyteglade Shellie, og Devon Aoki, som den spretne samuraien ”Deadly little” Miho (du kommer til å elske henne).
Vi har blitt servert et hav med tegneserie-filmer i det siste: Blant andre Spiderman, Punisher, Hellboy, Hulk (Uff!), Fantastic Four og Batman Begins. Men denne gangen er ikke bare filmen inspirert av tegneserien. Aldri før, har en tegneserie blitt overført til filmlerretet så bra og nøyaktig: Denne gangen er nemlig tegneserien manuset.
Sin City er filmet foran en ”green-screen” (Bakgrunnen er lagt på senere). Dette ble gjort slik at regissørene kunne gjenskape tegneserien bilde for bilde, ord for ord. Ser man på filmer i svart/hvitt, er de egentlig ikke svarte og hvite – De er grå og hvite. Men Frank Millers tegneserie ER svart og hvit. Derfor, for å skape den unike looken, måtte hver eneste scene være en ”effekt-scene”.
Denne utrolige filmen, inneholder bare tre av Millers fabelaktige historier – og han har skrevet 7 bøker! Vi er lovet oppfølgere…
