Million Dollar Baby
Amerikansk drama fra 2004
Regi: Clint Eastwood
Manus: Paul Haggis
Skuespillere: Clint Eastwood, Hilary Swank, Morgan Freeman, Mike Colter
Produksjonsselskap: Lakeshore Entertainment Distribusjon: SF Norge Musikk: Clint Eastwood Lengde: 2 timer 14 minutter. Sensur: 15 år
Det er blod, svette og tårer hele veien i mesterverket Million Dollar Baby, og Clint Eastwood utfordrer deg til å forlate kinosalen med et tørt øye. Har du ikke sett filmen ennå, vennligst slutt å les øyeblikkelig, løp og se den!
Million Dollar Baby har fantastiske karakterer, men forsøker aldri å helliggjøre dem. Den har en god og fengslende historie, men forsøker aldri å imponere deg: Eastwood spiller den hardhause boksetreneren Frankie Dunn, som motvillig takker ja til å trene den kvinnelige bokseren Maggie Fitzgerald (Hillary Swank). Hun er overbevisst om at boksing er hennes eneste håp om å få et bedre liv. Dunn blir som en far for Maggie i denne svært rørende historien om drømmer og kjærlighet.
Temaet er riktignok boksing, men det er ikke den inspirerende Rocky-historien du kanskje venter deg. Temaet kunne liksågodt vært baking eller strikking, fordi historien overgår nemlig alt annet innenfor sportsfilmer. Du vil kjenne igjen gode, gamle temaer som godt mot ondt, og rett mot galt. Men Million Dollar Baby griper fatt i deg på et langt dypere plan enn boksefilmer som Raging Bull og Rocky.
Eastwood har krydrer den vakre lille “mål og mening”-historien med skyld og skam, og stiller hjerteskjærende, men viktige spørsmål om smerten og gleden ved å leve og dø. Svarene finner du bokstavelig talt i skyggene. Karakterene beveger seg ofte i skygger, og det er dit Eastwood tar deg med i Million Dollar Baby.
Det er egentlig ikke et bestemt plot å finne i Million Dollar Baby, fordi historien stadig er i forandring. Men plutselig, ved å nærmest slå deg hardt i magen, tar Eastwood deg med til det grå området mellom lyst og mørkt, hvor meninger med livet ligger. Han etterlater deg så i skyggene for å undre og tenke over filmens budskap, og hva det betyr for deg som menneske.
Som vanlig i Eastwoods filmer, må hovedkarakterene ikke bare kjempe mot fiender, men mest av alt: sine indre demoner. Frankie Dunns ansikt er nesten som et gammelt kart over onde og mystiske steder du aldri bør besøke. Ensomhet, anger og skam preger det arrete og tøffe ansiktet hans, og vi merker fort at skuffelser har vært noe Frankie har opplevd mer enn ofte.
Eastwood har blitt gammel. Det er 40 lange år siden den poncho-kledde mannen uten navn avfyrte pistolene sine for første gang, og knertet tre – min feil, fire – skurker i For en neve dollar. Noen mener at Eastwoodkanskje er for gammel til å fortsatt lage filmer. Men når man ser ham i rollen som Frankie Dunn, er det vanskelig å begripe at han faktisk er 74. Nærmere 60 ville kanske vært mer logisk. Filmbransjen har endret seg mye siden da, og det har Eastwood også. Men mens mange regissører roper etter oppmerksomhet med høye lyder og fancy effekter, har fortsatt Eastwoods regimetode den enkle (nesten hviskende) og røffe stilen den alltid har hatt. Men med filmer som Nådeløse Menn, Mystic River og nå Million Dollar Baby, er det tydelig at Eastwood søker etter et dypere og mer følsomt innhold.
Også var det Hillary Swank da: Det hun gjør kan ikke kalles skuespill. Hun ER Maggie. Enkelt og greit. Ansiktet hennes er så uttrykksrikt, at hun ikke hadde behøvd å si et ord i løpet av filmen for å imponere.
Men ingen skuespillere kan vise godhet og visdom gjennom vennskap og støtte bedre enn Morgan Freeman. Med et hav av gode roller på samvittigheten, har Freeman imponert oss før, men er her bedre enn noensinne som den tidligere bokseren og Frankies beste venn, Eddie “Scrap-Iron” Dupris.
Kanskje du vil gråte, kanskje du vil juble – men en ting er sikkert: Dette er en film du vil elske.
