Carnegie Art Award

Stenersenmuseet 18.11.2011 – 29.1.2012
Carnegie Art Award 2012

Igjen deler den svenske investeringsbanken Carnegie ut sine årvisse priser for nordisk samtidskunst. Det er nesten så en blir flau på Norges vegne. Faktisk er Norge for tiden et land som bugner av rikdom i forhold til Sverige, men hvor er norsk finans og bankvesen som kan dele ut priser i million-klassen? Og holde på med dette år etter år? Det virker som om norske finansfolk har mer enn nok med å sutre over hvor syke de blir av dette landet….

I går åpnet utstillingen på Stenersenmuseet i Oslo før den skal gå videre Norden rundt. Det er maleriet som i år har kommet til å stå i sentrum men rundt dette ser vi skulptur og installasjoner som gjerne kan ha en sammenheng med maleriene av samme kunstner.

Ut fra nasjonale nomineringer plukker hovedjuryen ut de kunstnerne som får delta på utstillingen samt de fire prisvinnerne.

Finske Heikki Marila vant i år førsteprisen på en million kroner. Dette har han gjort for sine monumentale blomsterbilder. Tilsynelatende virker de svært tradisjonelle og gammelmodige. Du kan nesten tro du har foran deg 1600-talls malerier. Men så ser du nærmere etter og du oppdager at de begynner å leve. De tre bildene er utadvendte og ekspressive og taler til deg gjennom sin rikdom og fargeprakt. Og sannelig kan du ane en liten slags variasjon i dem også, noe som peker mot det skulpturelle.

Ann Edhom bruker store flater til sine bilder som bryter med forskjellige farger og figurer. Vi fikk stor sans for maleriet med de geometriske feltene i gult og svart.

En kunstner vi også fikk stor sans for var Cecilia Edefalk og hennes variasjoner med bjørk og Venus-skulpturer. Hovedarbeidet er en bjørk som visstnok skulle stå utenfor vinduet hennes. Denne maler hun nesten overeksponert i hvitt så du omtrent ikke ser nyansene. Bjørkas trestruktur går igjen i et par små skulpturer. Venus framstår også i form av en skulptur. Hun har laget en film som fotograferer Venus-skulpturen i en hage til forskjellige tider av døgnet. Hvordan lyset skifter og forandrer seg og dermed også skulpturen er fascinerende og spennende. Enkelt, men fungerende!

Ditter Ejlerskov søker forskjellige uttrykk. Jeg ble mest fascinert av hennes ‘vegg’ med forskjellige bilder som er montert sammen i en slags sosial og politisk kontekst. Morsom er hennes ‘trapp’ som nærmest er et arkiv som innbefatter bøker med tekst, malerier og diagrammer. Det skal kanskje forsøke å fortelle oss eller beskrive noe om prosessene bak et kunstverk.

Det er et ganske vidt uttrykk årets Carnegie-utstilling gir. Den spenner over arbeider holdt i figurative former – også tilsynelatende tradisjonelle – til det mest modernistiske. Det er dette som gjør en mønstring som dette spennende. Her kan man finne arbeider som man avgjort kan bli berørt av samtidig som man blir heller likegyldig til andre arbeider. Men slik skal det være, kunst skal ikke gi et striglet og akademisk uttrykk. Den skal være forskjellig og uensartet og vise det du minst venter samtidig som den opprører og vekker engasjement.

Alt dette finner du i året Carnegie-utstilling. Et besøk i Stenersenmuseet vil derfor ikke være bortkastet!