Fornuft og følelser

Nasjonalgalleriet 19.3. – 23.8.2009
Fornuft og følelser – nordísk maleri og skulptur fra samlingene

Kunstnere fra Norden har i alle år søkt sammen. Ved opphold i utlandet har det vært vanlig at norske, svenske, finske og danske kunstnere har oppsøkt hverandre i egne klubber, foreninger eller rett og slett møtest på stamkneiper. Munch og Strindberg gikk på fylla sammen i Paris og utforsket også i fellesskap fotografikunstens hemmeligheter på 1880-tallet. I Berlin og Roma var det store nordiske kolonier. Slik har det fortsatt fram til i dag.

Dette fellesskapet gjorde også at tidens strømninger nedfelte seg på felles nordisk plan. Men også den andre veien: en tid på slutten av 1800-tallet sto det nordiske til de grader i fokus på den europeiske kunstarenaen, og ikke bare innen malerkunsten men også innen musikk, scenekunst og litteratur. Det var ikke bare det spesielle lyset som gjorde et kunstnere fra Norden hadde et slags felles uttrykk som slo godt an på kontinentet.

Noe av dette avspeiles i denne nye utstillingen på Nasjonalgalleriet hvor det er hentet ut kunstverk fra Nasjonalgalleriet magasiner. Med uttrykket ‘fornuft og følelser‘ henspeiles det åpenbart til tidsepoken i spennet mellom romantikk og mere rasjonelle forestillinger samtidig som nye strømninger og uttrykk gjør seg gjeldende. Utstillingen skal fange opp en rik epoke for alle land i årene 1850 – 1950. Denne forsåvidt løse og lite presise rammen bidrar til vi får mulighet til å betrakte verkene i kraft av seg selv. 

Det er blitt en utstilling som er spekket med uttrykkssterke arbeider. Det hjelper mye at temaet er så løselig anslått og fordi tidsepoken er så vid. Av og til tar de enkelte arbeidene nesten luften fra en. Så absolutt føles Nasjonalgalleriet altfor lite for mange av disse arbeidene. Nasjonalgalleriet har så mange rike skatter å øse av, så altfor mange arbeider som ligger stuet vekk i magasinene. Vi må jo få se dem! Det blir et apropos til dagens debatt om nybygg på Vestbanen eller ikke, uansett har Nasjonalgalleriet et stort behov for mere plass. Denne utstillingen viser dette i all sin frodighet.

Det er ikke bare kunstverkene som forbløffer på denne utstillingen. Det du slåes først av er den lekre lyssettingen med en gang du kommer inn. Skulpturene plassert i en rad midt på gulvet blir levende og nærværende. Utrolig at et slikt tilsynelatende enkelt grep gjør så store virkninger!

Det er noen av de utstilte kunstverkene som gjør stort inntrykk umiddelbart. Et av disse er Anders Zorns solfylte bilde fra skjærgården. Typisk Zorn vil en si, nakne kropper, solglitter og et overmål av overeksponert lys.

Ernst Josephssons Spanske Smeder fra 1882 er også et arbeid som gjør stort inntrykk. Fulle av selvtillit står de der og ser på oss, betrakterne, på en selvsikker og rolig måte.

Mye av denne utstillingen preges av danske arbeider. Vilhelm Lundstrøms portrett av Tusnelda Sanders fyller nesten et helt rom. I hvert fall får vi følelsen av det. De store uttrykksterke øynene er dette store portrettets sentrale akse. Hva ser hun på? Vi undres.

Vi finner også arbeider av Vilhelm Hammershøi og Skagen-maleren framfor noen, Peder Severin Krøyer, på denne utstillingen.

Isaac Grünewalds Katarinavägen er også med på denne utstillingen. Nå er vi inne på 1930-tallet. Den nye tid har allerede gjort seg sterkt gjeldende innen kunsten. Uttrykket blir et annet og formene skifter.

Det er nettopp blandingen av måneskinn og kubisme, av romantikk og realisme som gjør denne utstillingen så levende. Innenfor rammene av utstillingens tittel finner vi mange forskjellige uttrykksformer side om side, realisme, ekspresjonisme, kubisme og surrealisme. Og hvorfor ikke?

Det blir for galt å hevde at denne utstillingen ikke fanger opp det sosiale aspektet ved denne lange epoken. Det ville mer enn sprenge rammene for denne utstillingen. Fra slutten av 1800-tallet og ikke minst på 1900-tallet sto det sosiale og politiske aspektet sterkt i forgrunnen for mange nordiske kunstnere. Men dette blir kanskje et tema for en senere utstilling?

På veien ut forbløffes vi nok en gang av den flotte lyssettingen over skulpturene der de er plassert på gulvet. Utrolig sterkt!