Munch-museet 23.5 – 26.09 2008
Munch-museets sommerutstilling – Gjensyn med Skrik og Madonna
De to viktigste maleriene til Edvard Munch er tilbake på plass etter at tyveriet av dem for fire år siden gjorde at de for en stund var utenfor publikums synsvidde. De har også blitt påført skader som det til nå ikke helt har lyktes å reparere. Skrik har en falmet trekant nede i venstre del av bildet, forårsaket av fukt, og Madonna har fått noen rifter. Dessuten er Munch-museet totalt forandret, det å komme inn i museet med alle kontrollene og slusene gjør en vanlig sikkerhetssjekk på Gardermoen til noe nær en bagatell.
Men nå er maleriene på plass der de skal være og i hele sommer kan de glede besøkende. Skrik har i tillegg fått seg ny fødselsår. Museet mener nå at det eksemplaret de har kan datere seg fra 1910, ikke 1893 som tidligere antatt.
Skrik er et av de helt store ikonene innen kunsthistorien. Det er sannsyligvis bare Mona Lisa i Paris som kan ha fått større oppmerksomhet gjennom tidene. Munchs gjengivelse av det fortvilte mennesket som uttrykker den rene angst under Oslo-fjordens kveldshimmel er blitt stående som det sterkeste uttrykket for den moderne tids engstelse som er gjengitt i kunsten. Oslo-himmelen over Fornebu-landet er opplyst i skremmende rødt etter vulkanutbruddet på den andre siden av jorden for noen år siden. Synet som Munch måtte oppleve fra Ekebergveien eller nede på Ljabruchausseen en gang på 1880-tallet må ha nedfelt seg så sterkt i sinnet hans at han stadig vendte tilbake til det.
På denne utstillingen følger det også med en dokumentasjon av skisser og utkast til det endelige maleriet. Tidligere beslektede utgaver, Angst ogFortvilelse, er også stilt ut.
Madonna pryder kortveggen midt imot Skrik. Begge maleriene stilles ut aller innerst i museet og du må gå gjennom atskillige sluser med sikkerhet for å komme dit inn. Rundt dem er det montrer med dokumentarisk materiale og skisser samt andre bilder som tilhører samme motivserie.
Madonnas orgasme sett fra partnerens perspektiv er også blant Munchs mest kjente arbeider. Det er utstyrt med kunstnerens kanskje noe forblømmende og mer prosaiske ord, man kunne jo ikke gi uttrykk for slikt og sette ord på det med den tydligheten vi kan i dag.
