Munch-museet 5.10.2007 – 6.1.2008
Årstider – Landskap i forandring
Senhøstens Munch-utstilling dreier seg også om sen høst. Det er landskapet gjennom årstidens forandring som er temaet for denne utstilllingen. Særlig er dette konsentrert rundt de siste tiårene av kunstnerens levetid der han på Ekely fikk følge hvordan skogen rundt, trærne og i særdeles grad almene, forandret seg med årstidene. Dette dokumenterer han med disse bildene.
De to bildene fra almeskogen er i særklasse de som trekker til seg oppmerksomheten på denne utstillingen. Vi kan finne igjen elementer i disse to bildene vi også har sett i andre bilder. Trestammene er kanskje ikke så kraftige her, men trekkene er mye de samme.
Dette er ikke de eneste bildene fra Ekely på denne utstilllingen. Også deler av hagen er gjengitt i noen av hans malerier og det berømte motivet med Stjernenatt er også fra Ekely. Videre består utstillingen også av naturskildringer fra andre steder gjennom hans liv, bilder fra hans tid i Tyskland, Åsgårdstrand og andre steder. Vi kjenner igjen motiver fra Ekeberg, et damplokomotiv med kraftige hvite skyer stigende opp fra seg trekker et tog.
Et bilde som på langt nær er noen naturskildring, er hans maleri av trikkesløyfa på Skøyen en gang på 1920-tallet. Bildet har en viss dokumentarisk verdi, ikke minst fordi Munch riktignok maler den tids trikker men ser dem i en mer ‘moderne’ form. Det er nesten som kan han kunne se åtti år fram i tid og formet trikkene her på Skøyen slik de kom til å bli langt etter hans tid. Dette er et kraftfullt bilde som viser det sterke slektskapet mellom Munch og de tyske ekspresjonistene. Det påminner svært sterkt om Die Brücke-kunstnernes Berlin…
Utstillingen henter fram mye av den kunsten som i lang tid har vært stuet vekk i velvene. Sånn sett har den en viss verdi. Men mye av temaene er gjenkjennelig og det er ikke til å unngå at man også viser noen av de helt sentrale verkene som klarest assosierer med naturskildringene.
Det er i de to innerste salene vi finner disse to bildene og de andre bildene med dette temaet. Først må du gjennom noen av Munchs mest kjente verk. Blant annet ser vi noen av hans monumentale store personbilder i full legemstørrelse etter at de i en viss tid har vært gjennom konservering. De ruver, bokstavelig talt.
Totalt blir dette en repetisjon av Munch. Ikke noe galt i det i og for seg. Munchs bilder blir vi aldri leie av. De har en kraft som slår mot oss uansett årstid og den sinnsstemning vi måtte befinne oss i.
