Kunstindustrimuseet 17.06. – 2.9.2007
Triennale 07 keramikk – glass
Utstillingen med glass og keramikk på Kunstindustimuseet er rett og slett frydefull og tar pusten fra deg med sin iderikdom og humor. Her blinker og funkler det i glass og keramikk. Du trollbindes rett og slett.
Dette er en juryert utstilling. Norske Kunsthåndverkere har i noen år årlig arrangert fagbaserte triennaler. Til årets utstilling er det kommet inn en lang rekke verk og til slutt har det endt opp med 76 arbeider av i alt 49 kunstnere.
Årets prisvinner ble Helene Kortner med sitt verk Löwer fra Bohemia. Arbeidet har ifølge juryen fabulerende og humoristiske kvaliteter der det beveger seg i feltet mellom eventyr og mystikk. Om avbildningene her ikke gir tilstrekkelig god nok rettferdighet må vi bare anbefale å se det i sin helhet i virkeligheten. Det består av en gruppering av løver plassert på gulvet og tilskueren bringes umiddelbart inn i en verden hvor myten og fabelen står sentralt. Om du enten frydes med likheten med tilsvarende løvehoder på Delos eller lar deg besnære ev verkets ‘bohem’-tittel og hva som kan ligge i det bayerske löwer, gir arbeidet likefullt et frydefullt og varmt uttrykk. Gå nærmere, for i hver figur befinner det seg en forskjellighet og mangeartethet som besnærer i detaljene jo mer du blir kjent med det.
Men hun er ikke alene. Også Ingrid Askeland og Monica Marcela Askim har fått hederlig omtale av juryen. Førstnevnte har i tankene forstørrete ølbokser og -flasker i relativt stor størrelse så du nesten tror du har gamle krukker fra den gamle Minos-kulturen foran deg. Men fargene er nye og dels pop-artskjærende. Først og fremst humoristisk. Vi likte den ironiske bilvaskscenen. Ingrid Askelands krukker er noe vi vender tilbake til. Humoristisk ment, javel, men her er også en god kjerne av alvor i budskapet.
Det er noe eget med kunsthåndtverkere. De ser mer praktisk og naturlig på sin gjerning og mulige ‘kall’. Her finner vi ikke brautende visjoner langt uti den metafysiske tåkeheimen men en enkel og rett-fram holdning til det de gjør. Det føles først og fremst befriende. Her får du kunst uten forstyrrende prat om tenkte meninger og store vyer.
På en utstilling som dette blir det først og fremst en avslappende stemning med den varme humoren. Det er likesom en ham kastes av. Humoren er gjennomgående. Tegneserieliknende serier er montert opp på veggen. Monica Marcela Askim fabulerer om at det nitidige og langsomme arbeidet som kunstkeramiker rett og slett er ‘dritt’, som også er tittelen på det som godt kan taes som rett og slett en dritthaug på gulvet i brunt. Slik går vi videre. Uttrykkene er mangfoldige og overraskende. Dette er gøy!
Det er så mye som fascinerer. Et lite barn med sin leketøykoffert, How to fight terrorism er et annet eksempel. Men også rene bruksgjenstander satt inn i en besnærende ny sammenheng. Ida Løchens store og funklende lysekrone med innlagt fiberopptikk er et av dem. Mens du lar deg blende av det nesten uvirkelige lyset i dem vendes blikket mot noe grønt i bakgrunnen. På veggen har Gunn Tjensvold satt sammen noen enkle figurer, et grønt tre med snakke-boble: All you need is love. Verket har hun kalt A tribute to all the songs that I just can’t get out of my mind.
På Kunstindustrimuseet vil du oppleve en boblende frisk utstilling som setter deg i herlig humør med sine humoristiske innslag. Herlig befridd for visjoner om meningen med livet og alt det andre er denne utstillingen noe som er befriende å opppleve.
