Museet for samtidskunst 13.05.06-17.09.06
Per Spook. Norsk motedesigner i Paris
Utstillingen med Per Spooks arbeider – Norsk motedesigner i Paris – er nesten for stor til å være sann. Det er ikke bare en dokumentasjon, men en levendiggjøring av en norsk motedesigner i Paris, en som har befunnet seg midt blant de ledende motekretsene i Paris.
Det var derfor den franske ambassadøren sa noen ord ved åpningen av utstillingen i går, til og med på stotrende norsk for noen setningers skyld, og at regjeringen måtte la seg representere. Ikke ved den unge sjefen for kultur som naturlig kunne være, men miljøminister Helen Bjørnøy som måtte understreke at Per Spook som ‘andre driftige mennesker’, har sine aner fra Sunnmøre.
Over 100 av hans antrekk blir vist på denne utstillingen, samt videofilmer fra cat walk’en, bildereportasjer og ikke minst en rekonstruert gjenoppbygging av hans arbeidsstudio i 18, avenue George V hvor han også hadde sitt motehus. Dette motehuset eksisterer ikke lenger. Det ble nedlagt for ti år siden. Men det kan gjenoppleves med arbeidsstudioet på denne utstillingen.
Per Spook kom til Paris etter Kunst- og Håndtverksskolen her hjemme i 1959 og ble først læregutt hos Dior, siden gikk han i praksis hos Yves St. Laurent. Så startet han i 1977 sitt eget haute couture-motehus i 1977. Uttrykket brukes for å illustrere ‘søm av ypperste klasse’.
I årene utover vant han franske priser for de beste kolleksjonene. Dette betyr at det ikke er masseproduksjon av tekstiler vi ser. Her er det enkelte plagg som syes for den enkelte modellen til kolleksjonen akkurat der og da. Plagget kan selvfølgelig også lages på nytt etter individuelle mål til den som skal bære det. Men altså ingen maskinproduksjon. Forbrukersamfunnet og dets utvekster og falske mentalitet er holdt utenom. En utstilling for den velfødde og selvopptatte Ola Dunk er dette ikke.
Til å begynne med kan det virke overveldende å se denne veldige produksjonen av enkelttekstiler – kunstarbeider – som fyller hele museets første etasje. De er delt inn i fem seksjoner, en for svart-hvitt, en annen for farger, en for grafiske mønstre, en for nordisk inspirasjon osv. Men her er det så mye at du rett og slett slåes til bakken av alt mangfoldet, av den utrolige rikheten i Per Spooks produksjon.
Da er det best å ta seg god tid, finne det enkelte plagget – og drømme seg vekk. Du kan la tankene og fantasien få flukt, hvordan ville denne kjolen te seg i den og den sammenhengen, eller på den og den personen? Ofte vil det sikkert skje, som det gjorde med meg, er at det er det enkelte uttrykket, kjolen slik den framstår, som danner grunnlaget for den tankeflukten som folder seg videre ut.
Selvfølgelig er hans inspirasjon fra det man kan kalle hans opprinnelige ‘opphav’ påtakelig. En av kolleksjonene sine, høst-vinter 1989-90, kalte han også Fra Paris til polarsirkelen. Her er hans tilknytning både til det nordiske og til Paris gjennomgående. Ikke minst er den fantasirikdommen av farger som finnes i samenes kofter noe som han er blitt inspirert av.
Noe hjelp til fantasiflukten får du ved alle videopresentasjonene og modellenes gange på cat walk’en. Slik var det kanskje virkelig den gang, eller den delen av virkeligheten som ble stilt fram for å gi virkelighet. Men derfra og videre? Klær er en del av oss, det er kanskje også mye av vår personlighet vi legger i klærne og derfor blir en utstilling som denne en reise inn i en verden vi kanskje ikke besøker hver dag. Men som vi drømmer om, gjerne vil være i.
På noen få kvadratmeter er det laget en fotodokumentasjon. Den er nesten gjemt bort, liker åpenbart ikke å være prangende midt inne i denne herligheten av fascinerende og glitrende drakter. Men det er likefullt et par kvadratmeter du ikke bør gå raskt forbi. For her vises det ad dokumentarisk vei hva Per Spook og haute couture betyr. Motedesigneren fotografert sammen med de mest kjente filmskuespillerne, javel, og tidens politikere og presidenter også.
Men det vi festet oss ved var at Per Spook likefullt beholder sitt eget lille norske, sitt særdrag. Det er ikke bare elementer fra samiske kofter, og den saks skyld nordlyset, vi kan lese som inspirasjon i noen av draktene hans. På et bilde opptrer han sammen med 80-tallets norske damelangrennslag. Fra den helt høye, glamourverdenen langt der oppe blant stjernene, til det norskeste av det norske, langrenn (og svette!) som omtrent ingen andre i verden har hørt om eller bruker sin tid til. Her er Per Spook i et nøtteskall.
Per Spook mener selv at det kreative arbeidet var viktigst for ham. Resultatet av dette kan vi se på denne imponerende utstillingen. Den må oppleves!
