Nasjonalgalleriet 22.10.05 -12.02.06
Vortex. Works in progress. Bård Breivik – nye skulpturer og installasjoner
Etter at frosken har hoppet vekk fra Tullinløkka – riktignok med et stort ikke-regissert stunt – inntar Bård Breivik nå salene i første etasje på Nasjonalgalleriet med nye arbeider. Han er en av de siste årenes mest markerte norske kunstnere, kanskje mere kjent utenfor landets grenser enn innenfor. Bare et eksempel: da Gøteborg for knappe ti år siden fikk sitt eget operabygg ble Bård Breivik valgt ut med en monumental skulptur til den store plassen utenfor operahuset.
Der pranger han den dag i dag ved det gamle norske rikets sørgrense, og preger såvel operahus som hele innseilingen til Gøteborg. Som hans store arbeider etterhvert har begynt å prege uterommene rundt oss. Vi må ta såpass sterkt i for det gamle slagordet gjelder fremdeles, man kan aldri bli profet i sitt eget land. Det gjaldt for Ibsen for hundre år siden, og det gjelder for Bård Breivik i dag – uten sammenlikning forøvrig (for kanskje blir han et større navn enn Ibsen?).
Dette var noe han erfarte bare for få år siden da han var i ferd med å gjøre en av Oslo bakgårdsparker om til et levende skulpturrom, et sted som til nå var mest kjent fra skumle kriminalromaner og et oppholdssted for distriktets øldrankere.
Men Byrådet i Oslo satte en effektiv stopp for det tiltaket som var i gang i Klosterenga. Prosjektet ble ikke fullført men den dag i dag står Bård Breiviks uteskulpturer og griner mot oss som en demonstrasjon av hva det kunne ha blitt. Politikerne brukte det velkjente grepet med å skylde på økonomien, mens Bård Breiviks steiner og Kina-produserte kjempebasseng i stein står der og viser i hvert fall noe. Kanskje var det også det Byrådet ønsket, at vi ikke skulle ha en park som med monumentale skulpturer østpå kunne ruve like mye som Vigelandsanlegget vestpå. Med Botsens murer som nærmeste nabo.
Bård Breivik er en kunstner som med en slik visjon og syn kan minne mye om amerikanske Robert Smithson, noe Nasjonalmuseets Sune Nordgreen ikke har unnlatt å minne oss om. Han vil likesom ta i bruk hele vårt uterom og gjøre noe med plassen vi beveger oss i. For å minne oss om noe, få noen til å tenke og sette i gang prosesser – først i tanken.
En slik tanke oppstår av hans 3 x 6 meter store veggskulptur Uten tittel, som umiddelbart og påtrengende går oss rett i fleisen med sin tsunami-virkning. Om det nå ikke direkte er katastrofen som var utgangspunktet for Bård Breivik, er dette i hvert fall tanker som han etterhvert har gjort seg. Han fokuserer nettopp på dette, at vi befinner oss på en tynn skorpe av jord over en glødende kjerne som kan tenkes å oppsluke oss nårsomhelst. Som vannmassene skyllet over oss i dette tilfellet.
Men hovedverket her er utvilsomt Vortex (= virvel) som er det første som slår mot deg når du går inn i rommene med utstillingen hans. Assosiasjonen til Smithson‘s Spiral Jetty er åpenbar. Om ikke fullt så gigantisk i formene er dette en skulptur som med sin høyde på seks meter ikke kan unnlate å gjøre inntrykk og som får tankene i retning av virvelens betydning for alt levende liv. Er ikke også Melkeveien egentlig en stor virvel?
Bak denne barokke virvelen ligger hans to Dataflater, svart kinesisk lakk på polyester. De speiler seg, bokstavelig talt, mos oss. De er laget ved hjelp av digital teknologi, som mange andre av hans arbeider forøvrig.
Noe mer forvirret blir du når du går inn i salen hvor hans Organiske strenger er spent over hele lokalet. Kobbertrådene er faste, det finnes mengder av dem, men rundt klamrer treliknende greiner seg. Det er et verk som assosierer på mange plan.
Nasjonalgalleriets rom er egentlig for lite for en utstilling som skal omfatte Bård Breiviks visjoner. Men i de fem rommene er det nok av uttrykk som kan få tankene i gang. Noen arbeider er store, nesten gigantiske, andre – og mange! – er i det små formatet. Men alle bidrar til å gjøre inntrykk og få tankene i gang. Om ikke i spinn, så får du i hvert fall en opplevelse.
Og vil du se hans arbeider in natura, der de egentlig hører hjemme, er det bare å ta 37-bussen til Klosterenga. Stoppested: Politihuset.
