Die Brücke i Dresden Hjemme Igjen,
vises 20.10.2001 – 6.1.2002
Etter å ha blitt betegnet som Entartete kunst (Degenerert) og forvist under Hitlerregimet, og den gangen heldigvis ikke ødelagt, men solgt mye ut av landet, er det nå snart 100 år siden Die Brücke kunstnersammenslutningen ble dannet. Den ble grunnlagt av Ernst Ludvig Kirchner og Erich Heckel, Smith Rottluff i 1905 og eksisterte med forskjellige andre medlemmer til 1912. Nå i oktober åpnet den største utstilling, kanskje noensinne, i Galleri Nye Mestere som holder til i det gamle Residendsslottet, hjemsted for De Statslige Kunstsamlinger i Dresden gamle barokke bysentrum.
“Vanlige gutter”
Noen unge arkitektstuderende gutter i 20-årene, Ernst Ludwig Kirchner (1880-1938), Erich Heckel (1883-1970), Karl Schmidt Rottluff(1884-1976), Fritz Bleyl (1880-1966), bodde i nærheten av hverandre i samme bydel, – faktisk bodde Kirchner og Heckel skrått overfor hverandre i Berlinerstrasse. De hadde den drømmen, som de fleste ungdommene hadde, og også har i dag, å skape noe stort, noe eget og kanskje bli berømte. Kirchner ledet gruppen.
Gruppen så på seg selv som forberedende veien for en mer perfekt tidsalder ved å forme en bro fra de gamle tider og dets tradisjoner til noe nytt – et konsept som ga dem navnet Die Brücke. Kirchners tidlige studier av arkitektur, maleri og grafisk kunst, hadde gitt ham en dyp forkjærlighet for tysk middelalder, som vekket gruppen til å forme dem selv i deres tanker om middelalderske håndverkslaug, med å leve sammen og utforme alle kunstformene sammen.
Etter noen få år, flyttet mange av gruppens medlemmer inklusive Kirchner til Berlin, hvor den første verdenskrig ytterligere skilte dem,. Fra 1913 ble gruppen oppløst og medlemmene arbeidet hver for seg.
Eksperimenterte
I Dresden satte de i gang og eksperimenterte, malte, tegnet og utformet i en viss utstrekning de samme motivene, på hver sin måte og med hvert sitt material valg i sine små nærmiljø.
Talentfulle gutter
Imidlertid sa hadde de én ting til felles: de var talentfulle, og man må si at de lyktes. De ble et begrep, som i ettertid lyser opp i kunstverdenen.
Die Brücke gruppen utvides
Senere kom flere og flere til for lengere eller kortere tid, Max Pechstein (1881-1955), Otto Karl Mueller (1874-1930), Cuno Amiet (1868-1961), Kees van Dongen (1877-1968), Bohumil Kubista (1884-1918), Frans Nölken (1884-1918), gruppens to nordiske medlemer, finske Axel Gallén-Kallela (1865-1931), og danske Emil Nolde, med fødenavnet Hans Emil Hansen (1867-1956). Man rettet, så vidt vites, flere henvendelser til Edvard Munch om å delta på gruppens utstillinger, Munch var en av de kunstnerne som man var inspirert av, og som man i begynnelsen så som et forbilde. Imidlertid lyktes det dessverre aldri for dem å få Edvard Munch til å delta.
Palau og Ny Guinea
Blant de mange inspirasjoner i nærmiljøet var også inspirasjonen fra Stillehavsøyer, som baserte seg på rikholdige folkloreskatter som var brakt til Dresden fra bl.a. Ny Guinea og Palau, som ga de unge kunstnerne inspirasjonen til mange bilder.
I kunstnernes fotspor
Når man gjennom mange dager har gått, kjørt med de transportmidler som disse ungdommene kunne benytte, gamle biler, damptog, hestevogn og apostlenes hester, og sett autentisk hvor de arbeidet, ofte enkle og nære motivene, da forstår man knapt at de ble så vellykte, for de rett og slett malte det som omga dem. I likhet med at vi nesten alle i dag fotograferer våre turopplevelser, f.eks., til et badested, en rekreativ attraksjon som jaktslottet Moritzburg er, det samme gjorde disse, men med talent, brede spreke penselstrøk, kraftige linjer og sterke farger som de brukte i sin produksjon av utsøkte nesten rå ukultiverte lerreter, delvis fulle av uttrykk av intens menneskelig følels. Med dette lyktes de å skape det som i ettertid har gjort dem berømte og deres kunst ettertraktet.
Utlån fra mange steder
Dette markerer Dresden nettopp nå. På grunn av verkenes etter hvert skrøpelige konsistent, samt at mange er utlånt fra så vel private, som fra museer og samlinger over det meste av Europa, mener man at dette vil bli siste anledning til å oppleve disse store kunstverkene så rikholdig presentert i sitt rette miljø hvor de ble skapt.
UTSTILLINGENS INNDELING
Man har delt utstillingen inn i to hoveddele, den første består av mer enn 200 skisser, tegninger, akvareller, tresnitt og litografier, og den andre av over 80 malerier, mange av dem blant kunstnernes fremste arbeider. I hver av disse to grupper er der Tidlige verker, som beskriver perioden 1905-07. Disse er de letteste å gjenkjenne med det levende og kraftfulle bildespråk til Die Brücke-malerne.
I de svart/hvite tresnittene er det inspirasjoner fraJugend-stilen. De lysende bilder med de rene overfor hverandre kontrasterende farger er inspirert fra Neoimpresjonistene og fra verker avEdvard Munch og Vincent van Gogh. Dernest en festlig avdeling med dans, varieté og sirkus.
Videre, modellene i Dresden var i hovedsak kvinner, i aktarbeidet og erotiske motiver fra 1908 mest veninner, men også ofte den da niårige jente Franzi, som går igjen i motivene gjennom flere år, og var Kirchners favorittmodell. Deretter er der atelier bilder. Videre en seriebademotiver, og til slutt landskap og by, hvor vi bl.a. opplever Dresden-motiver, samt motiv fra Moritzburg, med det kongelige jaktslottet, samt det lille Fasanslottet med utsikt over vannet med mole og fyrtårn, som skulle gi illusjon av at man oppholdt seg ved havet, og ikke i innlandet ved et vann. Således har kunstnerne beskjeftiger seg med mange varierte former, men dog uten å forlate sine egne helhetlige former.
Festival stemning
Når man så kan kombinere dette med alle de andre fremragende kunstneriske opplevelser i Dresden da ligger der en helt liten festivalreise i vinter, uten sammenligning. Jeg tenker her selvsagt både på Semper-operaen, Dresdner Filharmoniske Orkester, begge steder med fremragende nasjonale og internasjonale stjernesolister og dirigenter, Kreutzkirche med sitt verdensberømte kor, de mange andre utstillingene under de statlige kunstsamlingene, alle de lokale kulturopplevelsene, da har man et meget interessant reisemål. Med sin nærhet til Berlin er det bare to timer med tog, uten stopp, fornuftige overnattingspriser nesten på østtysk nivå, og f.eks. rimeligere enn i den nærmeste nabo storby Praha. Da kan man få et meget anbefalelsesverdig opphold.
SIDELØPENDE KUNSTOPPLEVELSER I SACHSEN
Andre er blitt inspirert til å følge opp denne utstillingen. Er man først i Dresden bør man ta seg tid til å besøke et par andre interessante utstillinger:
PALAU Lengslenes øy
Museet for folkekunst feirer i år sitt 125 års jubileum. Det holder til i den såkalte Japanske Paviljongen i den ene av de to sentrale bydelene Neustadt, som ligger på den motsatte delen av Elben. Motsatt Altstadt med alle de gamle severdigheter, inklusive Zwinger slottet, Semperoperaen, og Frauenkirche, som skal være ferdig til nyåpning i 2004 etter nesten total ødeleggelse under bombingene på slutten av andre verdenskriget.
I disse lokalitetene har man en fremragende spesial utstilling folklore – om Stillehavs øyen Palau. I den ser man den inspirasjon som Die Brücke kunstnerne har fått til sine Stillehavsverker
ARNOLD SCHÖNBERG
I Kunst Haus Dresden opplever vi komponisten, – og maleren Arnold Schönberg (Wien 1874 – Los Angeles 1951), i en mere uvanlig situasjon: som god maler, tegner og karrikaturer. Mesterlig. Jeg ante ikke at han kunne male så godt. Denne utstillingen varer til 18. November.
GALERIE DÖBELE KÜNSTLER DER BRÜCKE
Det vel estimerte Galleri Döbele har samlet en utsøkt salgsutstilling med 55 tresnitt, litografier, tegninger, skisser, raderinger, akvareller av høy kvalitet, flest av Heckel, mange av Kirchner og noen av Nolde,. Bl.a. et meget vakkert lite portrett, noen av Pechstein og Smith-Rottluff. Tyve av verkene er fra Die Brücke-perioden, men også en del fra de enkelte kunstneres senere produksjon, helt frem til 50-årene. Trykkene er vanligvis i små antall, hvert trykk er individuelt og ulik det neste. Hvilket vil si at hver enkelt kopi, hver original, er unik. Denne utstillingen illustrerer kunstnernes senere kunstneriske utvikling, spesielt den til Erich Heckel. Prisklassen er fra 7,000 til 210,000 kr. Allerede på åpningsdagen ble det solgt godt. Et godt tilbud til kunst interesserte interessert i tysk ekspresjonisme.
KÄTHE KOLLWITZ
Besøker man Moritzburg med August den Sterkes berømte slott, bør man ikke gå glipp av hjemmet til den kanskje mest viktige tyske grafiker og skulptør Käthe Kollwitz, (1867-1945) og huset hvor hun endte sine dager 22. April 1945, rett før den andre verdenskrig var slutt. Dette huset, Rudenho,f har en eksklusiv liten kolleksjon av hennes grafiske verk og skulpturer, samt en liten informativ utstilling om hennes liv. Fra sitt soveroms vindu, og fra den lille veranda utenfor dette i andre etasje, kunne hun sitte og se ut over slottet og slottssjøen. Da hun i 1943 måtte flytte til Moritzburg fra Berlin fordi hennes leilighet og i den mange kunstverk, var blitt helt ødelagt, gjenopptok hun ikke sitt arbeide som kunstner.
