Det Norske Teatret 4.3.2008
Shakespeare: Henrik IV
Jon Eivind Gullord, Pål Sverre Valheim Hagen, Kim S. Falck-Jørgensen, Bent Lunde, Anderz Eide, Øyvin Berven, Espen Skjønberg, Lars Melsæter Rydjord, Kalle Øby, Unn Vibeke Hol, Espen Løvås, Maria Bock, Bartek Kaminski, Nina Woxholtt, Frank Jørstad, Bernhard Ramstad, Magne Lindholm, Erik Lie, Bjørn Sundquist, Yngve Berven, Rolf Arly Lund, Randolf Walderhaug, Ingunn Beate Øyen, Elisabeth Matheson Solberg, regi: Stein Winge
Det gikk ikke så helt greitt med innstuderingen av de sammenslåtte Shakespearestykkene Henrik IV del I og Henrik IV del II i sluttfasen, ryktene gikk om at alt ikke var som det skulle være. Premieren ble utsatt, nervene var tydeligvis på høykant og de første tilbakemeldingene fra den ferdige forestillingen var heller lunkne. Vi så forestillingen imidlertid godt over en uke etter premieren. Da hadde den satt seg. Vi hadde en trivelig kveld og ble mest overrasket over at forestilingen var usedvanlig frisk.
De gode naboene på Nesodden lager også denne sesongen Shakespeare sammen. Parhestene Bjørn Sundquist og Stein Winge fortsetter ufortrødent sin kongekrønike med Shakespeare’s lange rekke av historiske skuespill. Men resultatet ble tilsynelatende kanskje ikke som ventet. Hadde de gode naboene havnet utfor bryggekanten? Til det spørsmålet kan vi så avgjort svare nei.
Det er framfor alt en livfull og frisk Shakespeare vi får se. Bjørn Sundquist spiller Falstaff, en av de mest elskete personene i The Bard’s rike persongalleri. Skikkelsen har gitt opphav til den kjente operaen over hans navn, også den satt opp av Stein Winge på Operaen i sin tid. En stor del av materialet til denne har Verdi/Boito nettopp hentet fra disse to Shakespeare-stykkene som også er av de mest spilte av hans historiske skuespill.
Vi hadde rett og slett en herlig kveld. Den første halvannen timen gikk som en røyk og vi kunne til fulle nyte spillet og den freidige anretningen av Shakespeare. Men det var ikke før etter over tre timer at oppsetningen tok helt av. Vi må riktignok innrømme at vi opplevde noe stillstand etter pausen.
Først og fremst er dette Bjørn Sundquists store forestilling. Han gjøgler, overdriver, driver herlig ordspill og går langt utover den opprinnelige rollen i sin framstilling av Falstaff. De periodene han ikke er på scenen, faller dramaet men tar seg fort opp med en gang han gjør sin entre. Stykket blir likesom todelt: med eller uten Bjørn Sundquist. I utgangspunktet sammenfaller dette også med Shakespeare’s tekst der han framstiller livet ved hoffet på blankvers mens scenene på vertshuset foregår på mer folkelig prosa. Det er dessverre slik at det finnes ikke for mange skuespillere av Bjørn Sundquists format på norske scener. Dette preger også denne oppsetningen på godt og vondt. Derfor blir det altfor tydelig fall de få øyeblikkene han ikke er på scenen.
Kveldens absolutte clou ble vertshusscenen helt mot slutten. Den innledes med at Bjørn Sundquist gjør sin entre på elgitar. Brakende avleveres Jimi Hendrix med stort drønn og enorm fuzz. Her får den tidligere rockegitaristen fra Hammerfest virkelig utfoldet seg! Teksten på Hey Joe – og ikke Shakespeare – resiteres av Pistol. Det hele ender med at den nye kongen – Henrik V – gjør sin entre mens Falstaff ligger på gulvet og dirigerer Rule Britannia som durer ut for full pompøs guffe.
Vi hadde en herlig stund på teateret. Henrik IV er en frisk, frodig og freidig oppsetning som gir oss store øyeblikk. Om det ikke akkurat er Shakespeare’s tekst som resiteres på scenen hele veien tar vi med en klype salt. Det er i hvert fall i hans ånd, tenk på at på hans tid var teateroppsetningene stor underholdning og ble gjerne ledsaget av bjørnekamper!
Mye godt må sies om de øvrige medvirkende – og de er mange i denne frodige oppsetningen. Men spesielt må vi framheve Espen Skjønberg. 80-åringen spretter rundt på scenen som overdommeren. Rak, spenstig og så å si uten suffli må du rett og slett imponeres.
Vi hadde en herlig stund i teateret med denne Shakespeare-versjonen. Utfor bryggekanten med Nesodden-kameratene? Alldeles ikke. Denne oppsetningen fløy langt over havflaten.
