Filmåret 2006 har vært rikt og spennende. Hollywood viser de første tegn til å kle av seg maska med lettbeint underholdning og innta en mer ‘europeisk’ holdning til livet. Og norsk film fortsetter den fine framgangen fra tidligere år.
Tross sterk og stadig økende konkurranse fra DVD og TV er det fler enn noengang som går på kino. Og norsk film sees av stadig fler. Det er baree jubelåret 2003 som kan vise til liknende besøk. Litt over 15% av kinosalget går til norske filmer.
Det flotte med norsk film er at den brer seg ut over stadig flere sjangre. Vi har i år sett grøssere og dokumentdramaer forruten spenningsfilmer og knallhard action på høyt nivå.
Ibsen var ikke til å unngå i år. Dokumentdramaet Løven – Henrik Ibsen ble på langt vei en vellykket spillefilm, fjernt fra masete oppstyltethet som dette jubileumsåret har vært så full av. Filmen inneholder en interessant tankegang, betydde Suzanne mer for hans dramaer enn vi kjenner til?
I samme sjanger finner vi filmen om fiolin-fantomet Ole Bull. Også dette en film som beveger seg i grenselandet mellom dokumentarfilm og drama. Men ypperlig gjort og unge Henning Kraggerud gestalter skikkelsen som ble den mest forgudete nordmenn utenfor landets grenser noengang.
Gymnaslærer Pedersen oppnådde faktisk å bli en av årets mest sette filmer totalt sett. Dette er imponerende. Filmen er imponerende på flere sett. Den er bygget over en roman av en mye lest men heller litt ‘vanskelig’ nåtidsforfdatter, Dag Solstad. Den skildrer begivenheter i vår nære historie bare tiår tilbake, en historie dagens oppvoksende slekt vil stille seg helt uforstående til. For det tredje markerer den for alvor gjennombruddet til Ane Dahl Torp. Hun spiller så levende at det grøsser nedover ryggen på oss.
Absolutt lovende var norsk action signert spillefilmdebutanten Stefan Faldbakken. Filmen bare bekrefter de syvmilssteg norsk film har tatt de siste årene.
Den brysomme mannen er en alvorlig anlagt film som har vakt stor internasjonal begeistring. Litt ‘kafka’sk’ i formen, mørk og tung med en god del sekstitalls symbolisme i seg, men likevel en film som trår stier som nesten ingen våger å gå.
Gjennomført grøsserfilm har vært en svært sjelden vare i norsk filmproduksjon. Fritt vilt slo også svært godt ut blant publikum. Det er en film som føger samme vei som De dødes tjern for over femti år siden med naturen i hovedrollen. Denne gangen ikke tjernet og de dype skoger, men høyfjellets ensomhet og store mystikk.
Brokeback Mountain er den filmen som sørget for å fjerne Hollywood-klisjeene for alvor. Homofile cowboyer er et tema som er nytt for det moralske USA. Men denne filmen viner om at nå er barrikadene i ferd med å brytes.
Alvorlig var den tyske filmen De andres liv. Også her står nær nåtidshistorie i forgrunnen, et oppgjør som i dagens gjenforente Tyskland føles bittert og vondt. Filmen viser oss den menneskelige svakhet – men også hvordan man kan stå imot. Det er nesten så vi glemmer våre egne skandaler og usselhet her hjemme.
James Bond er tilbake i ny skikkelse. Det er Daniel Craig som gestalter spionhelten i Casino Royale. Filmen er basert på den første boka til Ian Fleming. ‘Årets actionfilm’, skrev vi.
Deilig fordomsfull var den britiske filmen Borat om en kazastansk tullejournalist. Selv om filmen greidde å tråkke den del selvhøytideligheter østpå kraftig på tærne – den ble forbudt i Russland – lar det seg ikke skjule at filmen egentlig er et underfundig angrep på våre egne vestlige fordommer. Særlig amerikansk skinnhellig mentalitet går det ut over.
Filmåret 2006 har vært rikt. Mye tyder på at 2007 vil bryte stadig nye barrikader og at en rekke sterke opplevelser vil vente.
