Denne boka foreligger nå på norsk for første gang. Bare dette er i og for seg en begivenhet. For dette er, særlig for franskmenn, selve ‘boka om første verdenskrig’. Tragedien, lidelsen, ofrene, håpløsheten og djevelskapen brettes ut på en måte du omtrent aldri har opplevd fra noen bokside. Og det er i hovedsak basert på egne erfaringer.
Henri Barbusse: Ilden, Svein Sandnes forlag 2018, 365 s.
Henri Barbusse var den franske venstresidens mest betydningsfulle litterære skikkelse på begynnelsen av 1900-tallet. Han utga en rekke bøker og diktsamllinger hvor Ilden utvilsom ble den meste kjente. Han fikk franske priser for utgivelsen. Han ble medlem av det franske kommunistpartiet og skrev flere bøker fra sine reiser i Sovjetunionien. Mest kjent er han utvilsomt for grunnleggingen av tidsskriftet Clarté som siden ble et internasjonalt navn for venstreorientert tenking, bla.a. i Sverige.
Av og til har du på følelsen av å befinne deg i en slags skrekkvisjon eller en forhistorisk helvettesskildring: fragmentet av lik og menneskerester flagrer forbi og skaper trolske og grøssende stemninger.
På slutten av boka går Barbusse inn i en slags diskusjon om krigen og meningen med den. Her forfekter han sitt syn i påtenkt skarp dialog med andre.
At denne boka nå kommer på norsk hundre år etter fredsslutningen er i og for seg en begivenhet. Boka er sterk lesing. Det kreves nerver for å holde ut og sjelden treffer slagordet «aldri mer» sterkere som etter lesing av denne romanen.
Han deltok som vervet soldat i verdenskrigen fram til han i 1916 ble dimmtert pga. skader. Boka vakte et voldsomt rabalder i Frankrike da den kom. Presteskapet ville forby den fordi de mente den demoraliserte og oppfordret soldatene til krigsmotstand.
At denne boka nå kommer på norsk hundre år etter fredsslutningen er i og for seg en begivenhet. Boka er sterk lesing. Det kreves nerver for å holde ut og sjelden treffer slagordet «aldri mer» sterkere som etter lesing av denne romanen.
