I 1257 stevnet fire langskip ut fra Tønsberg. Ombord var kongens datter, prinsesse Kristina, på vei til giftermål i Spania.
Historien er fascinerende og spennende og sier mye om Norges stilling internasjonalt akkurat da. For Norge var i europeisk sammenheng en stormakt. Med Håkon Håkonsson (Håkon den gode) var det slutt på borgerkrigene og Norgesveldet var etablert, et skatteland som omfattet store deler av den nordlige halvkulen. Dermed ble Norge også involvert i de europeiske intrigene og maktspillet. En av dem gikk ut på å gjøre kongen av Castilla og Leon i Spania til tysk-romersk keiser. Et giftermål i den norske kongefamilien var et ledd i dette.
Per Erik Borge: Reisen til Al-Andalus: Kristina av Tønsbergs brudeferd til Sevilla. Svein Sandnes Bokforlag 2019, 245 s.
Norsk historie har såvidt stått opp fra vikingetidens eventyr og barbari på dette tidspunktet. Men nå skjedde ting raskt, et mektig kongevelde som behersket handel og ikke minst fangst på så å si hele den nordlige halvkulen – Russland, Sibir og Alaska unntatt – kunne man ikke se bort fra.
Samtidig hadde store ting skjedd i Spania. Maurerne som man kalte dem den gangen, eller muslimene (araberne) var fordrevet fra den politiske makten i Spania etter flere hundre år. Andalusia i sør-Spania var den regionen der de sto sterkest.
Denne bryllupsferden har for ettertiden framstått som noe nær en eventyrskildring, jenta fra nord som opplevde rikdom og glitter men også barbari og inkvisisjon, det kanskje mest groteske og barbariske menneskeheten har stått for. Det har også tidligere vært laget flere bøker om dette og det antas at en islandsk skaldedikter var med på ferden. Kåre Holt har også laget et skuespill om ferden.
Det som slo meg ved lesingen av denne boka var de voldsomme kontrastene forfatteren presenterer oss for i møtet mellom den lyshårete jenta fra det gudsfryktige og katolske nord og det kaotiske og like katolske sør med sine grusomme «kristne» skikker. Forfatteren legger ikke noe i mellom med å skildre barbariet i dette. Her står vi ved noen interessante og tankevekkende historiske kryss hvor muslimsk og vestlig tenkesett er ett, vikingetid er et annet og ikke minst «sørlig» intrigespill og maktkamp er et tredje. Noe av det har sterk aktualitet også i dag.
Romanen må sies å være fritt dandert ut fra en historisk hendelse vi kjenner godt til. Bruddstykkene i det historiske spillet lar seg med god fantasi flette sammen til en fortelling og Borge kommer forsåvidt godt ut av det. Romanen må inngå i omfanget av den sterkt økende interessen for norsk middelalder som har kommet med Bjørvika-operaen og navnefestelsen på hovedstadens nye hovedgate etter en middelalderdronning.
Selv om det kan virke som en eventyrfortelling er dette en beretning om tidligere tider og forskjellige folk og forskjellige skikker.
Sånn sett. Meget troverdig. Meget bra.
Bildet: Kristinas avreise til Spanien», av Nils Bergslien (1853–1928), viser prinsesse Kristina av Tunsberg som forlater Tønsberg i 1257. Bildet henger i Tønsberg og Færder bibliotek i Tønsberg. Statuen av henne er laget av Brit Sørensen.
