Nasjonalgalleriet & Munch-Museet 2.6. – 13.10.2013. Munch 150.
Når Edvard Munchs 150-års jubileum skal feires med en utstilling går landets to største museer likegodt sammen og lager en dobbeltutstilling. Resultatet blir overveldende. Aldri før er det blitt vist en så omfattende utstilling av Munchs kunst.
Derfor lønner det seg ikke å bare ta denne utstillingen i to etapper, dvs. ta T-banen fra sentrum og Nasjonalgalleriet opp til Tøyen og Munch-museet, men rett og slett dele den opp i ennå flere, gjerne over flere dager.
Du må få med deg denne utstillingen ikke minst av én bestemt grunn. Du vil sannsynligtvis aldri noengang få muligheten til å se Munchs arbeider i så stort omfang og med slike bilder som her. For i og med at mange av bilden er lånt fra utenlandske museer og private eiere er det ikke akkurat hverdagskost at de er å finne på en norsk utstilling. Her vil du faktisk se bilder av Munch du helt opplagt aldri har sett før.
Utstillingen er lagt opp slik at Nasjonalgalleriet tar for seg tiden inntil ca. noen år etter århundreskiftet, dvs. fra den tiden da han lagde sine mest kjente bilder og sto for det internasjonale gjennombruddet. Munch-museet tar seg av årene fra ca. 1904, dvs. tiden fra han flyttet hjem til Norge for godt til han døde i 1944. Det er i denne tiden han laget sine monumentale veggmalerier, som vi bl.a. finner i Aula-utsmykkingen.
Edvard Munch er i særklasse den mest kjente kunstneren fra Norge. Han er på verdensbasis et av det forrige århundres store navn og var en ledende skikkelse som banet vei for de tyske ekspresjonistene. Han signerte et av verdenshistoriens fremste ikoner innen billedkunsten. Nest etter Mona Lisa er Skrik et av kunsthistoriens aller mest kjente bilder. Det er det sterkeste kunstneriske uttrykket for eksistensiell angst som kanskje noengang er laget. Selv om uttrykket er symbolsk, har det likevel en naturalistisk bakgrunn. Et vulkanutbrudd på den andre siden av jordkloden farget i mange år himmelen rød ved solnedgangen over hele kloden. Dette var noe kunsteren lot seg opprøre over, som han skrev: “Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned – himmelen ble pludselig blodrød – jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger – mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen“.
Det er nesten blitt en lov at ingen blir profet i sitt eget land. Visst gikk det etterhvert opp for hjemlandet at det hadde fostret en av verdens største kunstnere, men han ble aldri verdsatt slik han egentlig hadde fortjent her hjemme, noe vi inntil nylig har kunnet avlese i den nesten endeløse striden om plasseringen av det nye Munch-museet.
Norge sitter med hovedmengden av kunsten hans. Til denne utstillingen har det i tillegg kommet bilder på lån fra en rekke museer og privatpersoner rundt i verden. En god del av disse bildene er ikke så godt kjent her hjemme. Dette gjør at det er godt hold i å hevde at denne jubileumsutstillinge er den mest omfattende og største av Edvard Munch noensinne. De siste årene har en stor utstilling med Edvard Munchs bilder blitt vist i Frankfurt, Paris og London og i New York har et eksemplar av Skrik hengt i lenger tid på Museum of Modern Art.
Det er derfor stor internasjonal interesse for denne utstillingen. På pressevisningen summet det av dansk, tysk, engelsk og kinesisk (!). Det var tydeligvis ingen vanlig utstilling som skulle åpnes i Norge.
I Edvard Munchs bilder finner vi menneskelig fortvilelse, sjalusi, sorg, kjærlighet , frykt, død, melankoli og ensomhet. Seksuell angst og frustrasjon lar seg klart lese i mange av bildene hans. Noe av det som slår deg ut på denne utstillingen er det enorme spekteret av farger og lys som strømmer mot deg fra hans mektige veggmalerier slik du opplever oppe på Tøyen.
Munch var ikke bare maler. Han var også en fremragende grafiker og til noen av hans mest kjente motiver laget han atskillige trykk. Han var også en kunstner som tidlig tok i bruk fotografiet som uttrykk. Han tok bl.a. noen bilder av Strindberg, som han ble en nær venn av allerede i sin ungdomstid i Paris. Senere brukte han fotografiet som et slags grunnriss av motivet som han siden utviklet på lerretet. På denne utstillingen savner vi noe av dette.
På begynnelsen av 1900-tallet oppholdt han seg mye i Berlin. Her ble han engasjert av Max Reinhardt til å lage scenedekorasjonene til flere oppsetninger av Ibsen ved Deutsches Theater. En egen avdeling av denne utstillingen tar for seg Edvard Munchs forhold til teatret.
Ved de utstilte bildene i Nasjonalgalleriet blir du slått av uttrykksrikdommen hans. Men det er når du kommer opp i Munch-museet og beveger deg innover i salene at du rett og slett overveldes. Bildene er mer gruppert tematisk enn historisk og dette er kanskje noe av grunnen. I de store lyse salene oppe på Tøyen spiller hans kunst ut for fulle.
Jeg vil derfor si at det er den delen av utstillingen som befinner seg oppe på Tøyen er den som skaper den sterkeste opplevelsen.
Et av de artigste prosjektene Edvard Munch gjorde her hjemme var utsmykkingen av kantinen på sjokoladefabrikken Freia. Direktøren på Freia hadde den oppfatning at ved å øke arbeidernes trivsel ville også produksjonen øke. Slik det framstår i dag har vi en bedriftskantine med tolv store friser med motiver fra en rekke av Edvard Munchs bilder. For utenlandsk presse som på denne pressevisningen kom inn på en bedrifskantine i en norsk fabrikk med tolv av Edvard Munchs ekte bilder på veggene ville dette unektelig stå i sterk kontrast til den klassedelte og autoritære strukturen vi finner i andre land, hvor det gjerne også er høy arbeidsløshet og sosial uro. På denne måten kan tidligere direktør Throne-Holst faktisk få en bekreftelse på sine visjoner.
Jubileums-feiringen av Munch vil foregå på en rekke steder og er ikke bare begrenset til denne utstillingen. Blaafarveverket på Modum, Galleri F15 på Jeløya i Moss og Blomquist i Oslo er noen av de stedene som markerer jubileet.
Dette er en utstilling du ikke kommer utenom. Den må bare oppleves, gjerne over flere etapper og gjennom flere dager. Den beriker og skaper store øyeblikk. Munch er overveldende.
