Fram med champagnen!

Premiere Bjørvika 19.12.2008 Johann Strauss d.y.: Flaggermusen
Kjell Magnus Sandve,Toril Carlsen, Elizabeth Norberg-Schulz, Nils Harald Sødal, Espen Langvik, Svein Erik Sagbråten, Ketil Hugaas, Vigdis Skråning, Signe Sannem Lund, John Andresen, Thor Inge Falch, Den Norske Operas kor og orkester, ballettstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo og elever ved Ballettskolen, dir.: Eivin Aadland, regi: Ronald Rørvik, koreografi: Toni Herlofsson

Det er bare å ta fram champagnen. Med Flaggermusen setter Bjørvika-operaen sluttstrek for en pangsesong uten like. Tross de lite heldige feilskjærene underveis er det ikke tvil om at Bjørvika-operaen er en suksess uten sidestykke i vår historie – og nå snakker vi om nasjonal historie og ikke bare opera.

Dette er en oppsetning som til og Siv Jensen ville ha glede av å se. Dette bare understreker hvor utrolig vellykket den er.

De gjør det med denne eventyrlig lettsindige men samtidig så utrolig sjarmerende operetten fra Wien, valsekongen Strauss’ største suksess. Denne oppsetningen er også av dem som er flyttet fra de gamle lokalene på Youngstorget og hit ned i Bjørvika. Og den gjør det med et pluss, her har oppsetningen fått nyte virkelig godt av de nye tekniske finessene en teknologisk ny scene kan by på. Det er overraskende og forbløffende og vi håper at den uheldige frognerfruen blant NRK’s medarbeidere som var så uheldig å la slippe noen hovne ord om ‘disse arbeiderene’s manglende dreieskivesertifikater nå virkelig kan se hva det dreier seg om og at ‘disse arbeiderene’ mestrer atskillig mer enn visse dreieskiver.

For det er ikke bare dreieskive i sving her. Også sceneheiser, de berømmelige podiene, trer i funksjon. Stor var vår forbløffeldse da tredjeakten, fengselsscenen, nærmest steg opp fiks og ferdig omtrent rett fra orkestergraven. Hvilke enorme muligheter det må finnes i denne Bjørvika-operaen! Vi kan ikke mer enn å glede oss til vi får sett hele dette fenomenale maskineriet i sving i Rhingullets spektakulære sceneskift eller i Die Frau ohne Schattens magiske forvandlinger.

Vi vil understreke: selv om det er bygget nye kulisser for denne oppsetningen i Bjørvika, er scenografien den samme som da forestillingen i sin tid ble vist på Younstorget. Vi overvar den førtiende forestillingen av denne produksjonen – og gjett om det blir en god del flere! Forestillingen står på spilleplanen til langt ut i januar og den vil glede atskillige tusener i ukene som kommer.

Det er en makesløs suksess uansett hvordan man snur og vender på det. Det er ikke bare forestillingen, men det er snakk om hele Bjørvika-operaen, og ikke minst det helt spesiell vitnesbyrdet om en persons store innsats for å virkeliggjøre drømmen.

Nyttårsaften vil Bjørn Simensen si takk for seg som operasjef. Da har han i 18 år vært sjef og fikk i denne tiden gjennom det store Bjørvika-prosjektet, noe som plasserte Oslo helt i verdenstoppen når det gjelder spektakulære operabygg. Han fikk være sjef i den nye operaens første sesong og har sett suksess på suksess i en nesten ubrytelig rekke. Hvem teller da de små feilskjærene? Og som apropos til dette kan vi ta med at i stedet for Wagner-opera med Terje Stensvold, blir det Wagner-konserter med Terje Stensvold på nyåret og at sponsorsjefen i Bjørvika har uttrykt glede over at operaen fikk åpne et halvt år før finanskrisen for alvor satte inn.

Denne oppsetningen blir også et verdig monument over Bjørn Simensen. Og det er den vel verdt. Vi møter et lag med sangere, som her også overbeviser sterkt som skuespillere, unge spreke dansere og et opplagt orkester som alle har latt seg smitte av champagnerusen i denne oppsetningen.

Egentlig er handlingen i denne lystfulle operetten bare tull og tøys. Forvikling på forvikling. Overspill på overspill. Men det jubles og gjøgles over en lav sko. Og det blir så besmittende at det tar deg med uansett hvilket humør du er i. Og så er det musikken. Her presenterer Strauss den ene kjente valsen etter den andre. Du rives med av stemningen i dette. Om du har hørt valsene før, får du de her presentert i den sammenhengen de var tiltenkt.

Johann Strauss d.y. var sin tids Lloyd Webber. Han formelig tryllet musikken ut av jakke-ermene, valser, portpourrier og annet. Flaggermusen hadde premiere i 1874 og ble hans største suksess. Ikke for ingenting er det nettopp denne operetten som har den ubestridte førsteplassen verden over i tider som dette. Nyttårsaften er det tradisjon å oppføre den på statsoperaen i Wien, som det er på Metropolitan og andre steder.

Det er mange å framheve av de som opptrer. Men spesielt vil vi nevne Elizabeth Norberg-Schulz som her gjør en praktrolle som kammerpiken Adele. Hun nærmest jodler, trår kraftig til, får brettet ut hele sitt store register som koloratur og er i det hele tatt ubetalelig på scenen. Overspillet hennes mestrer vi så gjerne, eller for å si det slik, det er helt riktig i en rolle og setting som denne. Toril Carlsen får brukt hele sitt komiske talent fullt ut. Nils Harald Sødal som beileren Alfred gjorde også et solid inntrykk og fra Stockhom kom Ketil Hugaas i rollen som fengselsdirektør Frank.

Toni Herlofsson og Ronald Rørvik kan notere seg for en virkelig fullklaff med sin førtiende oppsetning av denne forestillingen, og ikke minst med den vellykkete overføringen til Bjørvika.

Fyll operahuset! Hev glasset med champagnen!