Jeg må si at det er avgjort sympatisk at Oslo-filharmonien og plateselskapet LAWO gir oss av våre mer eller mindre skjulte skatter. Her blir vi presentert for Eivind Alnæs’ første symfoni og hans klaverkonsert, begge verk du knapt hører i dag. Grunnen er helt åpenbar. Dette er tjukke senromantiske verk, stinne av den tids tonespråk, eller for å si det rett ut: av søtladenheter og svulstigheter.
Men nå har vi disse to verkene her, bevart for all ettertid på de digitale rillene. Noen vil kanskje rynke på nesa og si det er bortkastet. Men vi ser det ikke slik.
Eivind Alnæs: Klaverkonsert D-dur op. 27, Symfoni nr. 1 c-moll op. 7, Håvard Gimse – klaver, Oslo-filharmonien, dir.: Eivind Aadland, LAWO LWC 1112 (2016)
Riktignok er Eivind Alnæs neppe en komponist som har satt betydelige spor etter seg i orkesterlitteraturen her til lands. Derimot er hans bidrag til sang- og korkomposisjoner betydelig. Men nå har vi disse to verkene foran oss og vi er av dem som vil hilse dette velkomment. Ikke minst fordi det gir oss musikk fra en epoke i norsk musikkliv vi kanskje aldri får oppleve igjen.
Ledet an av Grieg på 1890-tallet med en ung frisk Sinding hakk i hæl sto norsk musikk i fokus som aldri før. Utover på 1900-tallet skulle dette videreføres i opera, på tross av at vi ikke hadde egen operascene (men de tyske scenene med Semper Oper i spissen åpnet sine proscennier).
På denne tiden sto Leipzig-utdannete Alnæs fram med en symfoni som da vakte en god del begeistring selv om det må sies at det er et ungdomsverk som nok har sine svakheter. Med klaverkonserten noen år etter gikk det verre. På grunn av verdenskrigen ble den lite framført og påaktet og har nærmest levd et liv for seg selv. Et av de få unntakene i så måte var Oslo-filharmoniens framføring med Gimse i april 2013. Likevel, Alnæs’ klaverkonsert er en av de få norske klaverkonserter med et visst format. Bare av den grunn bør vi sette av tid til å høre på den.
Vi har hørt Håvard Gimse en gang tidligere i denne konserten. Når vi igjen hører denne konserten er vi imponert over anslaget til solisten men vi må likevel si at komponisten ikke behøvde å smøre så tjukt på!
Les forøvrig Kulturspeilets omtale av konserten med Håvard Gimse 4.4.2013.
