Amerikansk våpenhysteri

Bowling for Columbine
amerikansk dokumentarfilm
regi & intervjuer: Michael Moore

Hva er det amerikanerne? Hvorfor er de så våpenhysteriske? Eller rett og slett så gale? Hvorfor forekommer ulykker og drap med skytevåpen i en størrelsesorden som er hinsides ethvert annet land?

Dette er en ærlig film. Det er en dokumentar som behandler et alvorlig tema, men budskapet er lagt fram på en elegant, slentrende og uhøytidelig måte. Nærmest provokatorisk i all sin åpenhet. Her er intet gravalvor og ingen som prediker et alvorlig budskap, det overlates til seeren selv å ta sine konklusjoner.

Michael Moore heter mannen bak filmen. Han er selv livsvarig medlem av National Rifle Association (- eller for anledningen?), og ser sånn ut. For å si det slik, ikke akkurat syltynn og topptrent sunn, med skyggelua på snei og skjorteflaket hengende skjødesløst utover sideflesket ser han ut som prototypen på den litt selvgode dvorske amerikaneren. Det er kanskje derfor han så lett får adgang til presidenten for denne organisasjonen, en sterkt aldrende og kanskje senil (?) Charlton Heston, og får gjennomført et lengre intervju med ham før objektet endelig får ferten av lunta og forlater flau åstedet mens kameraet går.

Michael Moore har i åresvis drevet slik virksomhet på snei, laget dokumentarfilmer, skrevet bøker – Stupid white men ligger på bestselgertoppen – og stått for blader og publikuasjoner. Alltid en god del på kanten, med alvoret gjemt bak tilsynelatende uskyldige bemerkninger og kommentarer.

Han stiller uskyldige spørsmål: hvordan kan det ha seg at amerikanere har et slikt forhold til skytevåpen og dreper hverandre i et antall som er himmelhøyt over noen annen nasjon? Det nytter ikke å si nasjonal historie, nasjonal ondskap eller etnisk mangeartethet, for her skulle andre nasjoner kunne melde seg på. Men hvordan forklare 11000 dødsfall i USA pr. år mot to hundre i eksempelvis Tyskland og Kanada?

Kanskje den bismarckske sosiallovgivning, i dag ført videre gjennom det sosialdemokratiske solidaritetsprinsippet, kan være noe av forklaringen? I hvert fall antyder han det når han tar veien over grensa til det jakt- og våpenelskende Kanada. Kan den usikkerhet og nød som fattigdom skaper være en viktig del av forklaringen – om ikke den hele, så i hvert fall en del av den?

Eller kanskje ennå mer grunnleggende: den jevne amerikaners frykt for andre mennesker og ‘seg selv’, noe som får ham til å forskanse seg bak våpen og dogmer så naivt selvmotstridende og hule at selv et barn må se det.

Filmens tittel tar utgangspunkt i skyteulykken i Columbine hvor to elever skjøt og drepte 12 medelever og en lærter før de tok livet av seg selv. Et ikke uvesentlig poeng er at begge to var ivrige bowlere.

Michael Moore konsentrerer seg mye om forholdene på hjemstedet, folk han gikk på skole med og kjente. Slik kommer han nær stoffet. Han intervjuer våpengale folk og ofre for skyteulykker, rockeren Marilyn Manson og til slutt Charlton Heston. Det er en høyst uvanlig dokumentar, men den overbeviser sterkt.

Vi går rystet ut fra kinolokalet etter å ha fått dokumentert denne galskapen. Verden er gal, det er noe himmelropende skeivt med forholdene i verdens mektigste land. Hvor gale skal vi bli?