Helt plutselig (Tan de repente)
en film av Diego Lerman
med: Tatiana Saphir, Carla Crespo, Veronica Hassan
Buenos Aires. T-bane. Undergang. En kvinne er redd. Låser. To ungdommer som man aner har noe med kriminalitet å gjøre stanser med springkniv kvinnen på vei fra jobb.
En drosje kapres. Nesten uten markering forandrer filmens fokus seg. Ungdommen viser seg å være to ungjenter på rastløs jakt etter å finne noe å holde fast i. Deres baner krysses med den unge kvinnen som også på sitt sett er ute etter noe å ta tak i, noen å holde fast i. De knyttes sammen. Vi følger deres vei videre.
Det er en svært fascinerende film. Filmen gir ingen definert handling, bare risser opp i korte glimt begivenheter fra tidligere liv, deres nåværende tilværelse og hva de og andre kan (eller ikke kan?) slite med.
De to ungjentene som i begynnelsen gjør skinn av å være to småkriminelle på scooter bærer i filmen navnene Lenin og Mao, likesom for å understreke at dette kan dreie seg om et kanskje tenkt ungdomsopprør, eller kanskje ikke. Etterhvert røper det seg at den enes døpenavn er Veronica, som hun også heter i virkelighetens verden.
Filmen gir ikke svar på noe. Den løser ingen problemer og peker ikke på noen vei ut av dem. Navnene kan kanskje forklares med at instruktøren Diego Lerman har gått på filmskole på Cuba, eller kanskje ikke.
Filmen er i svart-hvitt. Det kler denne fortellingen alldeles utmerket. Den brune rammen tar oss med på assosiasjoner til film-noir og femtitallets italienske filmer, også bildebruken understreker dette. At filmen er smal, skal vi understreke. Men den har vunnet en haug med internasjonale priser og de er fullt fortjent!