Artist med budskap på Soria Moria

Anne Grete Preus, Akustisk vinter.

Kulturspeilet hadde gleden av å varme seg på gitarkamerat Sivertsen i bitende januarkulde sist vinter, i anledning konseptet “Akustisk vinter” på Soria Moria i Oslo. Onsdag kveld var det et nytt høydepunkt på programmet og de fremmøte fikk varme og glede i hjertene denne gangen også. For det er noe underlig med dette konsertlokalet på Torshov. I utgangspunktet uegnet for konserter, med alt for få sitteplasser og et smalt langt rektangulært rom. Det knuffes, klypes, trenges og kveruleres. Gamle tanter som har holdt av hele rader til de lokale sanitetskvinner, kjente TV-fjes som mener at deres fortrinnsrett er soleklar og nyforelskede par i krokene. Alle skal ha sin bit og frie sikt til den intime scenen. Så forutsetningene er i utgangspunktet ikke til fordel for verken artist eller arrangør. På tross av de ytre begrensede forutsetningene blir konsertlokalet på Torshov magisk. Artisten kommer utrolig nær publikum, intimiteten kjennes i det varme lokalet og publikum storkoser seg. Dette kan slå begge veier, da mye er opp til artisten på scenen og ikke minst skal det spilles akustisk.

Anne Grete Preus har gjennom en årrekke vært en av norges beste tekstforfattere. Det er mening i alt hun gjør, og tekstene hennes berører. Skyskraperen av et menneske er alt for stor for den lille scenen, men ved første blikk får man en salig ro i hele kroppen. De neste tre halvtimer tilhører Anne Grete. Det er bare å lytte, lukke øynene og kose seg. Akustisk fungerer så vel store slagere og mer ukjente (men etterlengtede) tekster meget bra. Preus har full kontroll, gir mye av seg selv og er intim på en måte mange andre i det herrens år 2006 har mye å lære av. Ikke bare er Preus lynende intelligent. Hennes samfunnsrefs og sterke politiske meninger får tankene til å løpe, aller best er nemlig Preus når hun får være litt sint i sangene sine.

I en verden full av døgnfluer som slukner før døgnet er omme, sure og falsklåtende sangtalenter i markedspumpende konkurranser på norsk fjernsyn og der mange overbeviser oss om hvordan livet skal og bør være. Det er viktig, i en slik verden, å lytte til Preus. Budskapet hennes sender stikkende samvittighet inn i sjelen vår og får oss til å åpne øynene. forhåpentligvis. Maken til vitamininnsprøytende konsert skal man i alle fall lete svært lenge etter. Alle som gikk ut i aprilkulden på Torshov i går kveld var klare i sin tale. Måtte hun komme snart tilbake, gjerne akustisk. Gi den dama en gitar og hun gir deg alt du kan ønske deg.