Oslo Konserthus 17.1.2002 Beethoven: Symfoni nr. 9
Oslo-filharmonien, Turid Karlsen – sopran, Mette Ejsing – alt, Jan Vacik – tenor, Ketil Hugaas – bass, Oslo Filharmoniske Kor, dir.: Rafael Frühbeck de Burgos

Beethovens siste store verk oppføres ofte, og på kontinentet er det en tradisjon å framføre denne symfonien ved store høytider eksempelvis nyttår. Den kjente An die Freude – Ode til gleden – av Schiller, er en hyllningssats som blant annet den tidlige arbeiderbevegelse gjorde bruk av.
Rafael Frühbeck de Burgos er nesten blitt en årviss gjest i Norge. Han skal også dirigere konsertene neste uke med spansk program.

Personlig opplevde jeg at deler av de to første satsene ble noe tamme da visse partier fikk en noe tilbakeholden utforming med noe manglende nerve. De mer kraftfulle partiene sto bedre. I tredjesatsen med sine lange melodiøse linjer ble grepet strammet og musikken fikk utfolde seg.
Først i sistesatsen fikk vi full opplevelse av spennvidden i dette verket. Det som virkelig grep var koret, kraftfullt og presist. Det var mektig med sine 100 sangere på podiet.
Bakerst og øverst på siden der vi satt var det dessverre skiftende i forhold til hvor godt sangerne nådde frem. Men orkestersatsen er kraftig og det kan være komplisert å få dette til å balansere.
Berlin-bosatte Turid Karlsen var på besøk i hjemlandet og sang sopranpartiet. Fra Stockholm kom også allsidige Ketil Hugaas som sang bass.