Sicko
amerikansk dokumentarfilm fra 2007
Regi: Michael Moore
Med: Michael Moore, George W. Bush, Reggie Cervantes, John Graham
Bli ikke syk i USA, advarer Cannes-vinner Michael Moore. Med denne filmen har han laget et brennende debatt-innlegg om det syke ved helse-systemet i USA. Der nytter det ikke engang med helseforsikring – selv om 50 millioner står utenfor og aldri vil ha mulighet til å skaffe seg det – selv med forsikring gjør selskapene det de kan for å lure seg unna og spare penger. Der er det faktisk slik at hvis du som lege og ansatt i et helseforsikringsselskap avslår folks søknader om behandling og medisiner, vil du få en stjerne i boka og risikere å klatre oppover til bedre betalte stillinger.
Det er en absurdisme hvor Brecht i sin tid ville ha blitt stemplet som usann hvis han hadde forsøkt å lage et satirisk poeng ut av dette. Men det er faktisk tingenes tilstand i dagens USA. Der markedskreftene rår er det ingen plass for menneskelig tenking. Der er liv og død redusert til jag etter inntjening og profitt.
Selvfølgelig er Michael Moore banal enkel og venstrevridd. Han er naivistisk i sin propaganda mot den amerikanske måten å tenke på. Det blir mye svart-hvitt og altfor mye glorifisering av systemet i andre land, som Kanada, Frankrike og Storbritannia. Vi er ikke i tvil om at likesom han trekker fram enkeltsaker, kan det sies like mye positivt om helseforholdene i verdens mektigste land, likesom det ikke skal være vanskelig å finne like grelle eksempler i andre land. Det har vi i sommer sett her hjemme, blant annet i ambulansesaken.
Men han har et poeng. Der pengene styrer kommer det menneskelige i annen rekke. Dette er verdt å få med seg all den stund vi har sterke forkjempere også her hjemme for et markedsstyrt helsevesen. Faktisk ser vi sterke tendenser til denne tankegangen også i vår egen europeiske andedam. Vi kjenner igjen mye i vår hjemlige debatt. Faktisk kommer tilfellene her hjemme hvor helsevesenet svikter foruroligende nære de problemstillinger som Michael Moore tar opp.
Men i all hovedsak er dette en film for amerikanske forhold og amerikanske velgere. Michael Moore gjør et stort poeng ut av hvordan legeforeningen og helseforsikringsselskapene slo på stortromma for et par år siden da Hillary Clinton ledet et utvalg som foreslo helserefomer i europeisk (eller kanadisk) retning. Da ble dette kalt kommunisme og ‘et skritt på vei inn i sosialismen‘ (gid det var så vel!). Det er dette Michael Moore demagogisk tar knekken på gjennom sine reportasjer fra Europa og Kanada. For oss blir det en slag oppramsing av selvfølgeligheter. Hvilken politiker i Europa tør egentlig ta knekken på offentlig finansiering av helsa slik Otto Bismarck (en militaristisk høyrepolitiker og neppe noen kommunist) var den første til å innføre for 150 år siden?
Der det svir for amerikanerne er når Michael Moore tar heltene fra 11. september, de som fikk store skader av redningsarbeidet etter terroranslaget, med seg over til Cuba for at de der kan få kjøpt seg medisiner til 2 cent pakka og få gratis og effektiv behandling. I sitt hjemland har de slitt med skadene etter attentatet og de har ikke råd til medisiner eller behandling. Så stiller et fattig naboland opp og gir dem ‘sosialistisk’ behandling og ‘kommunistiske’ medisiner til 2 cent pakka. Ikke rart at amerikanske myndigheter må granske den fæle Michael Moore for dette. Har han gjort en forbrytelse?
Det er snert og grotesk satire over Michael Moore. Han er ikke blitt slipt i kantene etter sine to siste suksesser Bowling at Columbine og Fahrenheit 9/11. Filmen viser en grotesk side ved den markedsstyrte tankegangen og hvor menneskefiendtlig den egentlig er. Dette er eneste funksjonen den kan ha her hjemme, foruten at det er en film hvor Michael Moore faktisk har stor underholdningsverdi gjennom sin lekende og naive form.
