Oslo Jazzfestival Rockefeller 12.8.2004 Bobby McFerrin

Midtveis i konserten inviterer han inn ”Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor.” Dessverre blir dette et negativt vendepunkt i konserten. Det er prisverdig at McFerrin reiser verden rundt og sprer om seg med kunnskap om stemmebruk og rytmefølelse, men foran over tusen frelste fans blir dette et trist skue. I en snau time gjennomføres en regelrett workshop mellom koret og McFerrin. Dette har ingen underholdningsverdi overhode. Publikum mister konsentrasjonen, småprater, stemningen synker betraktelig og det hjelper lite at de glade herrer i koret har sitt livs største kveld.
Hvem husker ikke McFerrins store sommerslager fra slutten av 80-tallet, som gikk som en landeplage verden over. Skuffelsen til de fremmøtte var stor og fansen måtte gå litt betuttet ut i nattemørket uten at de hadde fått høre ”Don’t Worry, Be Happy” Man har lov til å forvente mye av en slik artist og han hadde ingen grunn til å spare på kruttet i andre halvdel av konserten.
KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur