Byer

En bok som fascinerer. For du har ikke lest mange setningene før du er bokstavelig talt begravd i Therese Aasviks fortellerverden, språket, den lyriske bildebruken, stedene, folk hun møter og følelsen hun har ved å bevege seg slik og stadig oppleve nye inntrykk.

Bokas jeg-person er som forfatteren selv bildekunstner. Hun får i oppdrag av gårdeieren på Grønland å dekorere en hel mursteinsvegg men hun har ingen umiddelbare ideer til dette. Derfor legger hun på en reise til nærliggende storbyer som Stockholm, København, Berlin og London for å forsøke og finne inspirasjon der. Med seg på turen har hun en følgesvenn, et minne om et samboerskap og en fyr hun var glad i.

Therese Aasvik: Byer uten deg. Vigmostad & Bjørke 2018, 345 s.

Dette flettes sammen til en fortelling som betar deg sterkt. Faktisk ble det slik at jeg kjente meg igjen hele veien, fra bak-gatene på Grønland og parken til byene hun kom til. Den samme følelsen hun får ved å møte disse byene og folkene som bor der, har jeg selv opplevd – og opplever – der jeg kan sitte å myse utover et snødekt og tåkete Klosterenga.

Dessuten er boka preget av fravær av de store ord og tilsvarende dilletantisme. Dette sjarmerer og gjør at ordene vokser fordi de setter i gang en gjenkjennelsesprosess hos leseren, i dette tilfellet meg.

Flott!