Festspillene i Bergen 25. – 26.5.2012
Festspillkarusellen spinner videre og fredag kveld ble vi vitne til en fantastisk konsert i Grieghallen.
Leif Ove Andsnes er ikke bare en av verdens beste musikere, han er også en orkesterleder av en annen klasse. Han har i år dratt i gang et meget spennende prosjekt der han sammen med Mahler Chamber Orchestra reiser verden rundt og spiller Beethovens fem pianokonserter. Foruten konsertene, skal dette munne ut i tre CD-utgivelser med alle Beethovens pianokonserter samlet på et sted. Etter å ha hørt pianokonsert nummer 1 og 3 i Grieghallen under Festspillene, vil dette uten tvil bli et av 2012 sine største musikalske høydepunkter.
Pianokonsert nummer 1 i C-dur innledet kvelden og ble en suveren oppvisning i hva den klassiske musikken kan gi av energi og entusiasme. Mahler Chamber Orchestra består av 45 medlemmer fra 20 land, og er et knippe musikere som nylig er utnevnt som kulturambassadør for EU. De har lenge samarbeidet med Andsnes og det var tydelig entusiasme å spore i ensemblet da de tre satsene ble spilt. Lekent og med topp innsats fra alle førte til en konsertopplevelse av de sjeldne. Pianokonsert nummer 3 i C-moll er noe mindre tilgjengelig, men både Mahler Chamber Orchestra og Andsnes gjorde en god prestasjon, selv om den ikke var på høyde med den første.
Festspillene i Bergen har i år forsøkt med et dypdykk i russisk musikk, hvor Truls Mørk har fått Håkonshallen til disposisjon to kvelder til ende. Den første kvelden fikk vi høre Sjostakovitsj’ vakre sonate for cello og piano (Christian Ihle Hadland) i d-moll op 40. En perfekt åpning på en usedvanlig vakker musikalsk kveld. Leos Janaceks ”Pohadka” fulgte opp før pause, en stykke som best kan oversettes som et eventyr, ble nemlig en fabelaktig reise inn i drømmenes verden. Når kvelden ble avsluttet med Sergej Rachmaninioffs sonate i g-moll op. 19, som i fire fullendte satser virkelig gir den russiske klangen vi alle anerkjenner, blir dette et svært vellykket prosjekt hvor svært mange publikummere tok turen også to dager etterpå for runde nummer to.
På lørdag hadde Mørk og Hadland fått med seg Marianne Thorsen på fiolin. Dessverre ble denne konserten et skikkelig antiklimaks, og det var ikke musikkens skyld. Etter flere dager med fantastisk sommervær, og tydelige motforestillinger fra arrangørens side om å benytte muligheten for gjennomtrekksutluftninger, var gradestokken kommet godt opp på 30-tallet. Det er et hån mot både musikere og publikum. Sjostakovitsj’ pianotrio i e-moll op.67 var nydelig avstemt før pause, og særlig må nevnes Marianne Thorsens gnistrende fiolinspill.
Etter pause druknet dessverre Tsjajkovskijs pianotrio i a-moll op. 50, i lyden fra programmer som ble benyttet som vifter, stønn og urolige
