Henie-Onstad Kunstsenter 30. juni til 9. september
H.M. Dronning Sonjas private kunstsamling
Henie-Onstad Kunstsenter på Høvvikodden viser denne sommer en meget celeber utstilling med høydepunkter fra HM dronning Sonjas private bildesamling, dette er allerede blitt et tilløpsstykke, som er meget hyggelig for museet. Et museum som gjør en fremragende jobb nettopp i det feltet, at den bringer oss, publikum, et innblikk i og en presentasjon av kunst, som ligger utenfor de andre museenes presentasjonsrammer.
Andy Warhol – Celebrities
Vi får ikke bare oppleve den kjente Andy Warhol, Kronprinsesse Sonja, 1982, fra serien Celebrities. Forøvrig en serie som jeg opplever slik, at om det ikke hadde stått at dette er Kronprinsesse Sonja, da hadde jeg ikke gjenkjent henne. Dette ser ut som en hvilken som helst vakker ung dame, der er portrettert. Hvorimot Warhols store maleri av Mao, som jeg noen ganger har sett under besøk i Berlin, det ligner Mao, slik som jeg oppfatter ham. Da Høvikodden i 1994 hadde en omfattendeWarhol-utstilling opplevet vi der i tillegg til bildene av Dronning Sonja 4 bilder av Dronning Margrethe II av Danmark med stort diadem, den serien likner.
Et mangfold av norske kunstnere
På Høvikodden opplever vi ca. 77 av dronningens bilder, som så vidt jeg forstår er et representativt utsnitt, kanskje en tredjedel, av Dronningens kunstsamling. Dette er en bemerkelsesverdig samling med svært mange av våre fremste norske samtidsmalere representert, men langt ifra alt hun har samlet, I tillegg til de norske er 12 utenlandske malere representert. Deriblant diskret i et hjørne to malerier malt av dronningens ski ven m.m. HM Dronning Margrethe II av Danmark, et i gult, med tittelen I atelieret fra 1990 og et i blågrønne nyanser med tittelen En fjellkomposisjon fra 1983, kanskje et minne om de to dronningenes mange turer på ski i fjellet. Disse to maleriene er representative for Dronning Margrethes store talent som bl.a. malerkunster.
Marianne Heske – Tafjord
Der utover opplever vi bl.a. Expo 2000 – fossens aktuelle Marianne Heskes store digitale maleri Tafjord fra 1987. Håkon Gullvågs Selvportrett i stol fra 1999-2001. Marianne Bratteli er representert med Dame med gåstol, og Hospital, abstrakte, akryl på lerret, malerier i henholdsvis koboltblått og grått/hvitt, begge fra 1996. Liv Ørnwall med 2 bilder Esther Hanssen kjenner på vannet og Flink jente fra 1989 og 1992. Midt i det hele Miriam Carlings svært vakre bilde av et transparent orange menneske fra 1998, helt anderledes Miriam Carlings vanlige arbeider, som er kjempedigre oftest i svart hvitt.
Leonard Rickhardt i forskjellig lys
Leonard Rickhardt har to malerier med på utstillingen, de helt nye Modelbord i vinterlysog i Dialog med stillheten nymånelys, og i boken representert med Fabrikk/Nysne fra 1992, han er svært aktuell i høst med separat utstilling på Astrup Fearnley museet.
Et av Olivier Debrés vakre lysmalerier fra Lærdal: I fjor gledet Debré oss med en spektakulær utstilling også på Astrup Fearnley museet, i likhet med Bjørn Carlsen, som også er representert på Høvikodden. Knut Rumohr er også godt presentert med 4 bilder i likhet med Jacob Weidemann, som her er presentert med noen av den type malerier som ikke er hans mest kjente, bl.a. et lite abstrakt maleri fra 1948. AvJens Johannessen ser vi hans Kelneren fra 1998, og en hel liten vegg er dekket av 7 små og større arbeider av Kåre Tveter. Vi ser også verker av Olav Chr. Jensen, Lena Cronqvists Lille Leda fra 1997 og ikke minst Liv Ørnvalls personlige For eksempel 1 fra 1992, som Dronningen opplever som et bilde på hennes eget liv i slottets korridorer uten kontor gjennom 22 år.
Bjørg Holene – Medusa
Personlig ble jeg begeistret for fargegleden i Bjørg Holenes Medusa fra 1975, som er frisk fargerik gøy kunst, men som dronningen i sin bok omtaler slik: “Dette er en paradoksal komposisjon. Til tross for de fargesprakende fargene er det nesten som et alterblde. Jeg ser det som en skildring av en overgang fra en tilstand til en annen. Symbolene er mangetydige. De avspeiler en konflikt mellom onde og gode krefter de mørke slangene og den hvite fredsduen som ligger ofret”.
Totalt sett er mitt helhedsinntrykk en gla utstilling med friske farger, og mange vakre komposisjoner, som tross de iblant dystre motivene, sikkert er med til å live opp i tunge mer eller mindre offisielle omgivelser, vakkert og spennende sammen med tyngere interiører.
Dronning Sonja uttaler selv om kunst: “Kunsten er mitt fristed. Den har vært den private delen av meg. Nå blottlegges sjelen. Det føles rart. Hva må ikke en kunstner som skal gi fra seg sine arbeider føle? Til nå har jeg kunnet holde bildene for meg selv. Det kan jeg ikke lenger. Nå må bildene tale for seg selv. Og for meg.”
Og om Andy Warhol:
“Menneskene Warhol omgav seg med var meget spesielle. Han hadde ordnet seg med en stab av mennesker som tok hånd om gjestene, og førte dem frem til ham. Men den mest spesielle var Andy Warhol selv. Han var liten og tynn, og helt blek med en underlig frisyre. Det var en surrealistisk opplevelse”.
Hans-Jakob Brun, som har samarbeidet med Henie-Onstad Senterets kunstneriske leder Gavin Jantjes og Dronning Sonja om utstillingens utforming, uttaler i en redigert artikkel:
“GLEDEN VED Å LA KUNSTEN SPILLE EN ROLLE I ENS LIV
“Det som vil gjøre denne presentasjonen til noe helt ulikt alle offisielle, museale oversikter er at her er alt farget av Dronning Sonjas helt personlige holdning til kunsten, hennes mer eller mindre impulsive valg av det som har vært tilgjengelig i disse årene. “
Fra den permanente samlingen
I tillegg til Dronningens bilder er det en stor utstilling med ialt 38 verk som dronningen selv har valgt ut fra Henie-Onstad Senterets premanente samling. Dette er noen av de første bilder som møtte henne da hun selv første gangen kom til senterets åpning. Bilder hun nå gleder seg til å presentere for bryllupsgjestene ved Kronprins Hakons bryllup.
Bok
Kunstsenterets kunstneriske leder Gavin Jantjesog Hans-Jakob Brun utgir på forlaget Press en omfattende og meget interessant bok om Dronning Sonjas kunstsamling i forbindelse med denne utstillingen. En bok som sikkert vil vekke megen oppsikt.
