En illeluktende kalkun

Må… holde… meg våken… for å… skrive ferdig anmeldelsen. Denne underlige, lille filmen ved navn Red Eye er sovemedisin. Og ikke på en god måte.

Det såkalte plottet er enkelt: Lisa skal til Miami. På flyplassen treffer hun den sjarmerende moroklumpen Jackson (Cillian Murphy). De flørtet, hygger seg, og får tilfeldigvis plass ved siden av hverandre på nattflyet. 

Så langt er filmen grei. Teit, glattpolert og ganske så underholdende. Men straks de to turtelduene setter seg på flyet, skyter filmen seg selv i hodet, og sier “God natt“. 

Det viser seg at Jackson liker å drepe folk, og truer Lisa om at hennes far vil bli drept hvis hun nekter å ta del i hans skumle plan… Naturligvis forteller Jackson hver eneste detalj om den “skumle” planen sin, slik at Lisa kan komme opp med en løsning for å redde dagen.

Jeg har sett episoder av Scooby Doo som er mer spennende enn Red Eye. Når bad guy’en viser sitt sanne, truende ansikt, ventet jeg meg… Vel, spenning selvfølgelig. I stedet for blir resultatet en 100% utholdenhets-test. Du må faktisk klamre deg fast i setet, for å unngå å kaste objekter på lerretet, i stedet for å bare reise deg opp å dra. Den er så ille…

Fans av Red Eye vil påstå at jeg glemte å nevne humoren i historien. Men det er OK, regissør Wes Craven glemte også humoren. Cravenkommer igjen og igjen med spøker og vrier, som til og med var gammeldagse da dinosaurene levde. Red Eye er riktignok litt parodisk her og der – men å kalle Red Eye en gøyal film som ikke tar seg selv for seriøst, er å fornærme gøyale filmer som ikke tar seg selv for seriøst. 

Wes Craven pleide å være en mester. Og med store kultfilm-klassikere som The Hills Have Eyes, Last House On The Left og Nightmare On Elm-Street, er han sikret en plass i hjertet hos de fleste grøsser-entusiaster. Men de overvurderte Scream-filmene var begynnelsen på hans nedfall. Og han understreker med denne illeluktende fisen av en film, at han dessverre bare er en “Pleide-å-være”. 

Å si noe positivt om Red Eye er som å polere en søppelhaug. Men det må bare nevnes, at det eneste plusset med filmen er Cillian Murphy. Han er en god skuespiller, og svært bra i begynnelsen av Red Eye. Men i stedet for å være en truende “bad-guy”, virker han mer som en søt valp, som har tisset på teppet – altfor sympatisk til å hate.

Klumsete dialoger, en mentalt tilbakestående historie og latterlige skuespillerprestasjoner – Red Eye er 85 minutter med tortur. En “TV film”-atig thriller for bittesmå fjortiser.