Last Life in The Universe
thailandsk-japansk film fra 2004
med: Tadanobu Asano, Sinitta Boonyasak, Laila Boonyasak, Yutaka Matsushige, Takeuchi Riki, Miike Takashi, Tanaka Yohji, Sato Sakichi, Thiti RhumOrn, Nakazawa Junko, Akiko Anraku, Phimchanok Nala Dube, Songsith Visunee, Prayoon Tiancharoenwong regi: Pen-ek Ratanaruang
En overraskende og sterkt uvanlig film. For oss vestlige vil mye av miljøet i denne filmen fortone seg uvant og fremmed, selv om mange av momentene bærer preg av påvirkning og er lett gjenkjennlige.
Filmen er kanskje ment som en komedie. For mange vil stykkets begynnelse og de mange gjentatte scenene med selvmordsforsøk være sterkt parodierende der de går inn på japansk æresfølelse og kodeksen for det korrekte. Men for undertegnete fungerte denne filmen på en helt annen måte. Jeg merket at jeg ble sittende med en litt dyster og ettertenksom følelse på slutten. Og jeg kunne neppe være alene om denne følelsen, det er uvanlig at så mange folk blir sittende igjen under rulletekstene.
Jeg tror at denne filmen kan ha appell til oss ved denne bittersøte skildringen som gir oss en ettertenksomhet som ikke vil la oss i fred med en gang. Gjennom dels absurde situasjoner, dels ved å spille opp til grove forenklinger blir vi tatt med på en reise i en verden som også pendler mellom det uvirkelige og virkelige, mellom drøm, tenkt situasjon og livet slik det finner sted.
En japaner er bosatt i Bangkok. Han arbeider på bibliotek og livet hans er kjedelig og grått. Han går med tanken om selvmord men forhindres alltid i siste liten. Han er pertentlig ut til fingerspissene og er et ordensmenneske på det sykelig ekstreme. Hans bror dukker opp med favnen full av øl, slår seg ned i leiligheten hans og etterhvert skjønner vi at han har kontakter med mafiaen.
Det ender med to lik. Han treffer en ung thailandsk jente som i motsetning til ham er et rotemenneske av dimensjoner. Herfra og ut utvikler historien seg og mer skal ikke røpes.
Det er en fremmed verden vi blir kjent med i denne historien. Historien fortelles ikke episk og rett fram men har vinklinger og brå sidekast som kan forvirre. Men om du har lyst til å få med deg noe som i hvert fall er sterkt uvanlig av filmer, vil denne så absolutt anbefales!
