Vegas
norsk film fra 2009
Anders Baasmo Christiansen, Helge Jordal, Kyrre Haugen Sydness, Karoline Stemre, Jørgen Hausberg Nilsen, Sindre Kvalvåg Jacobsen, regi: Gunnar Vikene
Noe må det være med den norske filmhøsten slik den har startet. Seriøse norske filmer strømmer over oss og de tar opp alvorlige men likevel fullt dagligdagse samfunnsproblemer. Den ene filmen med de narkomanes triste hverdag og det tunge narkotika-misbruket, så intens og jævlig at vi ikke orket å se den helt til slutten. Og nå om den helt unge ungdommen. Hvordan behandler vi egentlig de som står på spranget mellom barn og voksen alder og som har opplevd noen skudd for baugen midt inne i sin verste alder når tesestoron og hormoner herjer som verst?
Er det høyredreiningen i samfunnet som har ført til at norske filmarbeidere mer enn noengang vil understreke alvoret i sitt engasjement og synge ut om hvordan de oppfatter samfunnet rundt oss?
I hvert fall er filmenVegas en alvorlig og svært tankevekkende film. Den handler om tre ungdommer som rystes sammen etter dels tragiske hendelser i deres familier hver for seg. Grunnlaget kan være vold i familien, sex-misbruk eller den voksne verdens tafatthet og manglende evne til å forstå sine barn opg vise dem omsorg og varme.
Vi følger disse tre ungdommene over noen tid. Temaene er ikke så ulike det instruktøren Gunnar Vikene behandlet i sin tidligere film Himmelfall. Her er det alle avskygninger av det mer eller mindre råtne voksne samfunnet som blottlegges. De voksne avslører hver på sitt vis hvordan de ikke makter å ta grep om sine barn, barn som bare inderlig lengter etter kjærlighet, nærhet og varme.
Ingrediensene er forsiktig blandet slik at det hverken blir for overtydelig eller moraliserende. Men manusforfatter og regissør makter fint å få fram i et tilfelle hvordan moren slites mellom sin ungdom av et barn og sin voksne hardtslående kjæreste. Til slutt velger hun mannen – og de vonde slagene.
I denne filmen er det storveis flott spill. Vi ble mer enn dypt imponert over de tre ungdommene som knapt har noen erfaring fra lerretet eller skuespillerkunsten fra før. De får fint fram alvoret i situasjonen uten at de behøver å si for mange ord. Dette er mesterlig gjort. Særlig imponert ble vi over den sprelske Karoline Stemre. I henne har vi et talent uten sidestykke. Måtte hun ikke bli ødelagt av kjendisshysteriet for tidlig.
Byen er Bergen og dette gjenskapes på ymse vis. En regnværsekvens kunne vi imidlertid vært foruten. Vi vet jo at det regner i Bergen!
Norsk barneomsorg har likesom narkotikapolitikken lenge vært bestemt av fordommer, moralisme og konservative holdninger. Derfor er det prisverdig at våre filmmakere nå leverer kraftfulle innlegg om disse problemene. Dette er et slikt innlegg. Se denne filmen!
