Wolf Creek
Australsk grøsser fra 2005
Regi: Greg McLean
Skuespillere: Peter Alchin, John Jarratt, Cassandra Magrath, Andy McPhee
Produsent: Greg McLean, David Lightfoot Produksjonsselskap: True Crime Channel, Best FX (Boom Sound) Musikk: Frank Tetaz Lengde: 1 t. 39 min. Aldersgrense: 18 år
De unge, britiske turistene Liz og Kirsty slår seg sammen med australieren Ben, og drar på road-trip i Australia. På veien blir det festing, moro, sightseeing, og til og med litt romantikk. Alt er bare fint. Alt er bare velstand – til å begynne med. Men så bryter bilen deres sammen, og en kar som minner litt om Crocodile Dundee på steroider dukker opp og tilbyr dem hjelp. Her stopper all harmonien for de tre vennene… Den hjelpsomme mannen har nemlig en stygg uvane med å “plage” eventyrlystne ryggsekkturister. Filmen tar dermed et stort steg ned i skrekkens makabre verden hvor vold, grøss og gru slår deg nådeløst i trynet…
Til å begynne med føles ikke Wolf Creek som en skrekkfilm, og i nesten en hel time er det heller ikke det. Nei, regissør Greg McLean tar seg god tid med å introdusere de gode rollefigurene. Vi blir svært godt kjent med dem, og filmen er faktisk veldig behagelig en stund. Dette gjør oss utrygge fordi vi vet noe veldig, veldig fælt kommer til å skje. (Oooohh…)
Publikum har forventninger til filmer som dette – til filmer som har til hensikt å skremme. Og regissøren går faktisk et steg lengre enn å skremme her. Han tar rett og slett alt du forventer deg, snur det på hodet og river det i fillebiter. Wolf Creek er milevis unna trygge og forutsigbare “mainstream”-filmer og tenårings-slashere som Skrik og Wrong Turn. I de aller fleste grøssere vet man som regel at noen vil klare seg på slutten. Det er aldri tilfellet her, og det gjør filmen helt spesiell og høyst uvanlig. Wolf Creek er dessuten basert på virkelige hendelser om ryggsekkturister som forsvinner sporløst i Australias ødemark – hvilket i seg selv er ganske skremmende.
Wolf Creek kan ofte minne litt om 70-talls “video-nasty”-klassikere som Motorsagmassakren og Last House on the Left. Stemningen er røff og realistisk, og handlingen er “rett-på-sak”. Men det er ikke bare utseende på filmen som får oss til å mimre tilbake til de gode gamle dager. Filmen har nemlig en av de mest grusomme og nådeløse “psykopat-skurkene” noensinne. Hvilket selvfølgelig er en stor bonus for alle grøsser-entusiaster.
Du kommer til å sitte på tuppen av stolen og skjelve av sympati for de uheldige ofrene i denne nervepirrende grøsseren. Filmen er helt klart ikke for svake sjeler, og den vil for mange være vanskelig å se på. Med andre ord – Wolf Creek er en stor begivenhet innen den undervurderte sjangeren sin. Det er en fantastisk film som bør settes pris på, og den vil utvilsomt bli en kultklassiker.
