Rockefeller 18.10.2007
Wenche Myhre, Kringkastingsorkesteret dir.: Anders Eljas.

Vi har ventet lenge nå og endelig har selveste Wenche Myhre vendt hjem til Norge igjen. Barnestjernen, som nå kan se tilbake på en lang, meningsfylt og god karriere, har passert de 60 men etter energinivå å dømme kan dette umulig være sant. “Die Wenche” kalles hun i Tyskland, der hun i en rekke år har servert show til det tyske slagerpublikum. På torsdag var hun tilbake i hovedstaden, og som den dyktige entertainer Myhre er så var ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Med Kringkastingsorkesteret i ryggen, sin kjære komponist og altmuligmann Anders Eljas ved sin side og med tre dyktige understøttende korister kan dette ikke gå galt. Det er fullt trøkk fra første stund og lydnivået er tydelig forbedret etter den problematiske turnestarten i Drammen forrige måned. Denne konsertseriens store styrke er Wenche Myhres repertoarvalg. Hun presenterer gamle slagere i nye innpakninger med stil og kontroll, med en diksjon mange misunner henne. Det unike ved dette musikalske showet er hennes nytolkninger av blant andre Prøysen, Erik Bye og Jan Eggum. Myhre gir mange gamle gode tekster nytt liv, og har salen i sin hule moderlige hånd gjennom den drøye to timer lange seansen.
Det er også mer dybde i Wenche Myhres fremførelser ved denne anledning. Hennes gnistrende tolkning av “Where I want to be” fra Chess, for første gang i historien sunget av en kvinne, gir gåsehud umiddelbart. Oversettelsen er god og linkes direkte opp mot de mange unges hig mot å bli kjendis og berømt. Rørende var også Povel-Ramel-hyllesten med bilder på bakveggen fra en svunnen tid. En herlig konsertopplevelse, som nå skal turnere i Norge. Først Tønsberg, deretter langs kysten fra Harstad til Bergen med Hurtigruten.
Endelig er du tilbake, Wenche. Bli hos oss til evig tid.