Stenersen-museet 13.1. – 26.3.2006
Siri Hermansen: “Bipolar Horizons”
De store fotografiene som er blåst opp i formater på rundt 70 x 100, er fascinerende. De viser kontraster som vi omtrent ikke kan tenke oss, den golde og ugjestmilde arktiske naturen mot det som en gang var en bosetning av mennesker. Framfor alt, kontrasten mellom den fantastiske naturen og det menneskeskapte. Men først og fremst viser det forfallet.
Det russiske gruvesamfunnet Pyramiden på Svalbard gikk ut av historien i 1992 etter Sovjet-samveldets endelige opphør. De strategiske grunnen for å klore seg fast oppe i isødet ble borte. Inntil da hadde det eksistert et helt samfunn her med bibliotek, barnehager og svømmehall. Kontrastene mot den veldige Svalbard-naturen var store, for å si det mildt.
Hva det betyr å legge et helt samfunn til slike forhold er noe vi knapt kan forestille oss. Gjennom Siri Hermansens bilder får vi en dimensjon av dette som går atskillig lenger, de stiller vår levemåte og konsumentkultur i fokus, ubehagelig på et vis, fascinerende og dels imponerende på et annet. Historien om Pyramiden og dens forfall blir en innfallsvinkel for å skildre den menneskelige kulturens forfall.
Det sterkeste inntrykket gjør bildet fra det som en gang var havna i Pyramiden. Kneisende heisekraner strekker seg mot den knallblå himmelen. Men naturen rundt gjør et kanskje sterkere inntrykk. Hva har kraner å gjøre opp i slike forhold med et slik fantastisk landskap rundt seg?
Siri Hermansens bilder og installasjoner tar en hel etasje på Stenersen-museet. Samlet gjør de et inntrykk som ikke bare har å gjøre med den forlatte bosetningen i et arktisk strøk, det sier også en god del om vår levemåte og får oss til å stille spørsmål om de negative konsekvensene av vår levemåte.
Slik sett er dette en politisk utstilling. Den får oss til å tenke etter, ikke om det tidligere Sovjets strategiske og militære interesser i nord-området, men om forfallet og at mennesket kanskje er den tapende kraften i kampen mot naturen.
En lavvo illustrerer dette. Den er satt sammen av plastposer, handleposene som er en viktig del av vår hverdag. De minner oss ikke bare om butikken på hjørnet, som i dag er supermarkedet, men også om de ubehagelige følgene av platposekulturen: en eneste slik plastpose vil gjøre ubotelig skade på Svalbard.
Forlatte svømmehaller, musikkrom, barnehager og biblioteker illustrerer vårt forfall. En utslitt sko på et gulv. Bøker man ikke har giddet å ta med seg. Møbler som ligger slengt rundt og er ødelagt. Gitt opp og forlatt, så å si nesten helt plutselig. Skeive skinneganger vakler bortover i gjørma. En lenke av røde lys er hengt opp. Som illustrasjon på ‘kommunismen’ eller som symbol rundt fantasivekkende montasjer av tapeter med biler og veggbilder med Saddam Hussein.
Utstillingen “Bipolar Horizons” kan gjerne også gjøre tjeneste som en dokumentarutstilling over en kultur i forfall. Det er ikke bare det gamle kommunistsamfunnet som her får seg sin smekk, hele vår konsumentkultur får en kritisk kommentar i eksempelvis plastposenes tyranni mot bilder av umåtelig vakre og snøhvite fjell og azur-blå himmel.
Det er mulig å få mye ut av denne utstillingen. Tanker og assosiasjoner melder seg hele veien. Problemstillingene vil ikke forlate deg, utstillingen arbeider med deg i lang tid etterpå.
