Sesongpremiere Den Norske Opera 11.9.2004 Figaros Bryllup, Opera buffo i fire akter av Wolfgang Amadeus Mozart, Med Magne Fremmerlid, Kari Postma, Ole Jørgen Kristiansen, Ragnhild Heiland Sørensen, Hege Høisæter, Torill Eriksen, Kjell Magnus Sandve, Anders Vangen, Ansvarlig regi: Ronald Rørvik, Musikalsk ledelse: Eivind Aadland

Den Norske Opera åpnet lørdag kveld operasesongen med sesongpremiere på Figaros Bryllup. Denne versjonen i Willy Deckers regi og Achim Freyers scenografi fra 1986 har nå rukket å bli hele 18 år gammel, og premieren lørdag var den 45. forestillingen av denne produksjonen. Hvor mange forestillinger som blir satt på plakaten innen flyttingen i 2008 gjenstår å se, men sikkert er det at denne produksjonen har rukket å få en viss patina.
Denne sesongpremieren manglet imidlertid ikke sine friske pust, og langt på vei var det Magne Fremmerlids kveld i tittelrollen som Figaro. Denne store bassbarytonen med den enda større stemmen var rett og slett en nydelse å lytte til, lekende og uanstrengt, og med en praktfull diksjon.
I og med at operaen ble sunget på norsk, skulle dette vise seg å bli et viktig poeng. Ikke minst i arien “Ta farvel” – “Non piu andrai” til den oppsetsige Cherubino var det en fornøyelse å få med seg teksten med sine bokstavrim og ordspill som erter å en snor. “Bukserollen” som Cherubino ble sunget av Hege Høisæter, som gjorde en kostelig figur som ustoppelig jentegal jypling.
De fleste hovedrollehaverne debuterte i rollene. I motsetning til Magne Fremmerlid som etterhvert er blitt en “gammel” hest på stallen i DNO, er Kari Postma som Susanna fersk fra Operaakademiet i København. Det var også debut for Ragnhild Heiland Sørensen som Grevinne Almaviva, mens Torill Eriksen, som debuterte som Marcellina, selv ble pensjonert fra Den Norske Opera for tre år siden og nå er frilancer.
Med unntak av Figaro og Grev Almaviva, sunget av Ole Jørgen Kristiansen, var det nesten ingen av sangerne som klarte å formidle til publikum innholdet i teksten – tross all stemmeprakt og talende kroppsspråk. Særlig ble dette et problem etter pausen, da intrigene og forviklingene i denne “opera buffo” nådde sitt mest kompliserte stadium. Publikum ble sittende med ørene på stilk for å prøve å oppfatte teksten, og helhetsinntrykket ble noe anstrengt. Det hadde faktisk vært bedre for publikum at man hadde sunget på italiensk med norske overtekster.
De gjenstående fire forestillingene vil Rita Heigre alternere med Ragnhild Heiland Sørensen som Grevinne Almaviva og Siv Hagerupsen med Hege Høisæter som Cherubino. Siste forestilling er 28. september