Oslo Kammermusikkfestival 2004 – Slottskirken, Båttur, Oscarshall Slott, Oslo Konserthus 22.8.
Bertouch: Triosonate, Bach: BWV 992 (Sopra la lontananza del suo fratello dilettissimo), Stravinsky: “Symphonies for winds”, Dvorak: Serenade for blåsere, Arve Tellefsen, Atle Sponberg, Adrian Brendel, Knut Johannesen. Forsvarets stabsmusikkorps, dir. Lars Erik ter Jung, Thomas Thiis-Evensen, Øystein Birkeland, Dan Styffe, Lawrence Power, Grieg Trio, Ragnhild Heiland Sørensen, Einar Steen-Nøkleberg
Oslo Kammermusikks siste dag var viet storsatsningen “Fra slott til slott fjordveien.” Publikum fikk først oppleve kammemusikk i Slottskirken på Akershus Festning, før en seilskutetur fraktet gjestene til en ny konsert på Oscarshall slott.
Det hele åpnet med et kulturhistorisk kåseri ved Thomas Thiis-Evensen. Hvilket fortryllende entusiasme! Publikum ga den glade herren all sin oppmerksomhet og hans fortellerkunst og informative fremtoning fikk man oppleve hele dagen til ende.
Tidligere kommandant på Akershus festning og komponist Georg von Bertouch fikk æren av å innlede. Øystein Birkeland (cello), Knut Johannesen (cembalo) samt fiolinistene Arve Tellefsen og Atle Sponberg fremførte von Bertouchs triosonate. De fire herrer spiller godt, selv om man merket at det trestemte samspillet ikke alltid var like treffende.
Mer spennende var det dog å høre Knut Johannesen solo i Johan Seb. Bach sitt “Capriccio sopra la lontananza del sou fratello dilettisimo“. Bach skildrer sine følelser før sin brors avreise i seks flotte satser. Her oppleves at Bach bønnfaller sin bror om ikke å reise, etterfulgt av klagesang, hyllingssang før man blåser i posthornet og ferden kan ta til.
Etter hvilen åpnet Forsvarets Stabsmusikkorps, under ledelse av dirigent Lars Erik ter Jung, med en svak fremfølelse av Igor Stravinskys “Symphonies of wind instruments.” Først da solistene Øystein Birkeland (cello) og Dan Styffe (bass) entret podiet ble det mer driv og rytme over fremfølelsen. De spilte Antonin Dvoraks serenade for blåsere op.44 i d-moll, noe som tross svak akustikk var vakkert for øret.
Med Oslo Kammermusikkfestivals høye beskytter HKH Dronning Sonjai spissen forlot publikum Slottskirken for lunsj på en staselig seilskute fra slutten av 1800-tallet. Thomas Thiis-Evensen fortalte engasjert videre om Oslos arkitektur og siktlinjer. Tross noen regndråper og litt vind ble dette en fantastisk tur. Etter ankomst Bygdøy var det bussbefordring til Oscarshall slott.
I første del fikk slottsgjestene høre Franz Schuberts trio for strykere i B-dur og Ludwig van Beethovens stryketrio op 9 nr.3 i c-moll. En spennende kombinasjon fremført av Adrian Brendel (cello), Cathrine Bullock (bratsj) og Arve Tellefsen på fiolin. Det har vært en omfattende festival og Tellefsen hadde tydelige problemer med å holde tempo og stil oppe. Han ble i enkelte partier hengende etter slik at Bullock og Brendel for det meste var førende. Likevel godt gjennomført, men det lille ekstra var ikke tilstede.
Etter bytte av sal og en spasertur i Oscarshalls vakre hageanlegg var det klart for gruppen “Grieg Trio” bestående av Sølve Sigerland (fiolin), Ellen Flesjø (cello) og Vebjørn Anvik (klaver). Klavertrio op.26 av Antonin Dvorak ble fremført med sprudlende entusiasme, gnistrende samspill og presise stemningstolkninger. Bravo!
Til sist fikk Kulturspeilet høre Ragnhild Heiland Sørensen fremføre seks nye sanger fra “Therese Grobs sangbok” av Franz Schubert. På åpningsforestillingen sang Heiland Sørensen om vår, forventninger og håp, slik man gjerne har det i forkant av en festival. Ettersom festivalen skred frem kom også høstluften, derfor passet det ypperlig med litt dystrere tematikk denne søndagen. Visst er det mange konserter, men det er også fantastisk spennende! Ragnhild Heiland Sørensen satte en vakkert og verdig punktum denne søndagen.
HKH Dronning Sonja skal takkes for hennes ekte engasjement for kammermusikken, noe deltagelsen på denne maratonsøndagen beviser. Dronningen grep også ordet etter at siste tone var sunget og holdt en rørende impulsiv tale. Oscarshall og kammermusikk opplevdes som synonymer denne praktfulle søndagen.
Kulturspeilet rakk så vidt avslutningskonserten i Universitetets Aula senere på kvelden. Tradisjonen tro har festivalvert Arve Tellefsensamlet et knippe av festivalens artister. Et arrangement med løs snipp, tatt noe på sparket og derav lite publikumsvennlig. Likevel opplevde Kulturspeilet mange flott gjensyn.
