Fremragende dansk action

Flammen & Citronen 
dansk film fra 2008
Med: Thure Lindhardt, Mads Mikkelsen, Stine Stengade, regi: Ole Christian Madsen

Denne danske action-filmen med den tyske okkupasjonen som bakteppe er en fremragende film. Den er spennende samtidig som den stiller viktige spørsmål som får oss til å tenke alvorlig etter, også i forhold som er sterkt aktuelle også her hjemme. Og den holder deg naglet i de litt over to timene den varer. Den styrer også unna oppblåst pompøsitet som dessverre til nå har preget omtrent all motstandshistorie, i hvert fall den norske.

Filmen bygger på faktiske hendelser og faktiske personer. Flammen og Citronen var dekknavnet til to av de ledende medlemmene i den danske motstandsgruppen Holger Danske. Med tanke på at vår egen Max Manus-film straks er på trappene er det ikke ueffent å sammenlikne med Linge-gruppen her hjemme i så måte. Holger Danske-gruppen ble startet av folk som hadde bakgrunn fra vinterkrigen i Finland, som Max Manus. De utførte i all hovedsak sabotasje men sto også for likvideringer av danske nazirapportører som kunne innebære en risiko for andre.

Gruppen greidde å bestå helt til krigens slutt men led store tap underveis. Over 60 medlemmer av gruppen ble tatt og skutt av tyskerne.

Likvideringer av naziangivere ble et svært ømtålelig tema her hjemme etter krigen, og er det ennå. Denne danske filmen våger virkelig å trampe uti det. Et av filmens store poenger er å stille spørsmål ved nettopp hva disse likvideringene i virkeligheten var. Vi skal ikke røpe for mye at her blandes fiksjon og virkelighet på en måte som er grøssende godt. Filmen får deg til å stille spørsmål om disse likvideringene rett og slett var uttrykk for noe annet, personlige motiver, økonomisk vinning eller rett og slett dobbeltspill. Slik balanserer det hele veien og slutten gir ikke svaret. Som i virkeligheten må vi fortsatt undres. Men filmen treffer rett på kornet i å stille spørsmål i en svært ømtålelig sak.

Danmark og Norge under krigen var svært forskjellige. Mens motstandskampen her hjemme først og fremst bar preg av en holdningskamp som særlig etter Stalingrad (1942-43) preget alle områder av samfunnet, og alle gutta fløy i marka med ryggsekk for å spore opp fallskjermssslipp fra England, var det langt roligere i Danmark inntil det siste krigsåret. Da virkelig eksploderte det.

Også forholdene var anerledes. Hvis vi skal legge vekt på at filmmakerne etterstreber en viss dokumentarisk likhet – noe vi faktisk tror filmen gjør – hadde danskene bensin og kunne nyte mat og drikke uten restriksjoner. Her hjemme var det ikke slik. Noen kan ennå huske danskepakkene, mathjelpen fra Danmark.

Men bevares for en film! Tilsynelatende action – og virkelig god action – men den stiller også viktige spørsmål.

Dessuten er den drivende godt laget. Uten tvil høstens til nå store film!