Giganten

Erik Erikssønn Bye

Det skal ikke glemmes den innsatsen han gjorde for redningsskutenegjennom disse programmene. Men han gjorde seg også gjeldende som journalist, særlig er hans reportasjer fra sultens Afrika brennemerkende og sterke. Senere kom dikteren og visesangeren for alvor fram.

De siste opptakene av denne filmen ble gjort bare uker før han døde. Det er ingen dokumentar men vi følger ham gjennom episoder, studioarbeid, møte med venner, en flytur og filosofiske stunder. Til og med et opptak fra hans siste opptreden på Smøla i august 2004 er gitt bred plass. En plass gir filmen til det Erik Bye kaller ‘sitt eneste kjærlighetsdikt’, om Petterrød Blå.

Det er et usminket portrett filmen gir av ham. Framfor alt er den ikke glorifiserende. Men filmen flyter over av sentimentalitet, og det er kanskje den største svakheten. For filmen er svært bevisst hvilken strenger den slår an, og å høre Erik Bye slik, så å si fra sitt innerste og ærligste på sine siste dager, vekker sterke følelser. For det er et menneske med ettertanke og engasjement som står fram. Han snakker om hvilket inntrykk det gjorde på ham i Afrika der han kom med ‘bilringene’ fra Norge og holdt et sultende og døende barn i armene. I filmen brytes den manglende dokumentasjonslinjen for noen korte sekvenser, og vi får se disse gamle opptakene i svart-hvitt.

Den lengste enkeltsekvensen i filmen er opptakene fra Smøla, den siste konserten han holdt for unge og særlig de eldre i ungdomshuset på den forblåste øya bare to måneder før han døde. Møtet med de gamle kara i bygda på benken er også med her. Vi følger ham også på en flysvipp, hans største drøm her i livet, i en jublende barnslig fryd på hans gamle dager.

Mange av visene hans er blitt folkeeie gjenom årene. Han har hatt et nesten utrolig liv. Journalismen var det første han tydde til, men han hevdet for alvor at han også hadde vært omstreifende tramp i USA. Han arbeidet som journalist i USA og Storbritannia før han ble knyttet til fjernsynet her hjemme fra 1958. Da visesangen for alvor tok seg opp, viste det seg at han hadde en svært flott sangstemme i sin baryton. Han skrev også bøker og ga ut en rekke visesamlinger og dikt.

Foruten opptakene fra Smøla med Willy Andresen og andre opptak med de to sammen i øvelser og studioopptak møter vi også Erik Byesammen med andre musikervenner, blant dem Ketil Bjørnstad.

Filmen rasket med seg det var var av priser nylig på filmfestivalen i Haugesund. Det er vel verdt.