Gripende Bendik Riis

Nasjonalgalleriet 5.3. – 23.5.2010
“Norge, Norge mitt Fædreneland”. Bendik Riis. Malerier og arbeider på papir

Bendik Riis (1911–88) var en sentral person innen norsk etterkrigskunst. Han tilhører den generasjonen som preget de første ti-årene etter krigen med sine verk. Dette er den største utstillingen med hans verk som noengang er vist. Nærmere 300 arbeider vises på denne utstillingen.

Mange av hans malerier uttrykker også sterke personlige opplevelser, som utkastelsen fra huset hans i Fredrikstad og fra tvangsinnleggelsen på Gaustad Sykehus. Her skildrer han fysiske inngrep mot pasienter på en grufull måte. Disse maleriene inntar sentrale posisjoner på denne utstillingen og gir godt uttrykk for de traumatiske opplevelsene som inngrep med smertefulle strømsjokk, lobotomi og kastraksjon må ha vært.

Men det er langt mer. Alle saler i museets første etasje er satt av til denne utstillingen. I tillegg til de store maleriene vises sketsjer, tegninger og utkast, journaler fra hans sykehustid og ikke minst den store mengden av tekster og dikt han etterlot seg. Samlet sett gir dette et mangesidig inntrykk av kunstneren Bendik Riis og den av og til nesten fortvilte kampen han førte.

Det er maleriene hans som er hovedsiden på denne utstillingen. Foruten de sterkt personlige opplevde maleriene blir du svært forbløffet over iderikdommen og fantasien i hans verk. Her er blomster og barn, natur og nordlys, men også politiske bilder. Fredsaken står hjertet ham nærme. Gjennom de sterke bildene som har psykiatri-behandling og utkastelse som tema merker du en dirrende protest mot de som har makt i samfunnet og myndighet til å bestemme over våre liv.

Noen av bildene er utstyrt med tekst, som Norge, Norge – mitt fedreland fra 1947: 

Norge Norge mitt Fædreneland, med Fjell og Paradis Skjønne Egne i Fred/Yngling Eola-Harpe-Musikk Yomfruer Her Barn Jubler av Tro i Frihet/ Gull-Harpe Gull-Violiner Symfoni-Konsert Glædes-Danser i Rose-Lilje Bed/Duene kurrer Lammene bræker Sol-Lys Stjærnene Funkler i Evighet.

I mange av bildene uttrykkes det et nesten naivt forhold til naturen. Det kan virke som enkle illustrasjoner gjort med et barnesinns åpne uskyldighet. Den frodigheten og livligheten vi møter i denne natursymfonien er imponerende og betagende. Det kan føre tankene hen til hippie-tidens blomsterprakt og fantasivisjoner, likesom også noen andre bilder peker hen mot den nyere tids litt strengere og hardere linjer slik vi eksempelvis opplever i dataspillene.

Bendik Riis tar opp i seg spennet fra 30-årenes klassekamp og sosiale nød, gjennom okkupasjonen – fredsvennen! – til etterkrigstidens naturopplevelser. Gjennom all hans produksjon går det et tilbakevendende tema mot maktbruken fra samfunnet, dets leger og myndighetspersoner. Noen ganger har han malt disse med klo-liknende griske fingre og med maktens bestialitet lysende ut fra ansiktene. Dette er en utstilling som griper deg, alt er ikke bare blomsterprakt!