Elizabeth: The Golden Age
britisk film fra 2007
med: Cate Blanchett, Clive Owen, Geoffrey Rush, Samantha Morton, Tom Hollander, regi: Shekhar Kapur
Begivenhetene i England på slutten av 1500-tallet var dramatiske og har avfeid mange beskrivelser og setting for klassiske dramaer. Fra Spania skulle den spanske armada beseire England sjøveien. I nord fra Scotland forberedte katolske Maria Stuart opprør mot sin kusine dronning Elizabeth.
Denne filmen er den andre av i alt tre filmer som den indisk-pakistanske regissøren Shekhar Kapur gjør om dronning Elizabeth. Perioden er kanskje den mest dramatiske i hele hennes regjeringstid. Det endte med at den spanske armada led et knusende nederlag – engelsk sjøvær ble for hard kost for de spanske sjøfolkene. Maria Stuart ble henrettet og komplottet kvalt i fødselen.
I dette spinnes en kjærlighetsepisode rundt dronning Elizabeth og Walther Raleigh. Spanjerne kalte ham en simpel sjørøver men dronningen verdsatte ham svært høyt. Så langt at filmen skildrer hvordan følelser oppstår. Raleigh står for den virkelige historien i et svært spennende lys. Han var oppdagelsesreisende, skrev historiske verk og til og med dikt. For all senere ettertid fikk han den betydning at han innførte poteten (og nikotinen) til England og dermed Europa. Han ble den engelskmannen som la grunnlaget for den engelske interessen for Nord-Amerika.
Det er et velkomment plott som er utgangspunktet for denne filmen. Ikke rent få bøker, skuespill, og de siste hundre år, filmer er laget om denne tiden. Vi skriver 1585 og det er inngangen til en storhetstid for kongedømmet England. Det tragiske med dronningens kusine Maria Stuart er krydder og de mer enn antydete følelsene for sir Walther Raleigh selve clou’et i den historien vi ser på filmen.
Men dessverre synes ikke undertegnete at dette er blitt et stort drama slik som de historiske forholdene inviterer til. For meg ble filmen rett og slett for pompøs. I ettertekstene opplyses det at filmen skal handle om en tid da England sto alene og forsvarte seg mot den fæle inkvisisjonen og den vranglærde katolisismen. Men sammenligningen halter, jeg har vanskeligheter med å se at dagens Storbritannia står i en tilsvarende posisjon. Eller melder den bollywood’ske regissør seg på i engelsk EU-debatt?
Heller ikke Cate Blanchett får det til å funkle. Visst er hun overbevisende i alle sine kongelige kostymer – men tror vi på det? Det virker som om heller ikke hun tror på stoffet, eller at hun kanskje innerst inne syntes Schiller traff bedre i sitt drama som hun sikkert har opplevd fra innsiden endel ganger i sin karriere.
Men bevares, det er delvis en stor utstyrsfilm. Settingen og miljøet er imponerende og det er til tider stor underholdning. Men for undertegnete traff ikke dette for å være helt ærlig.
Gå heller på Nationaltheatret.
